MARIT NETELAND

Mange legger mesteparten av skylden på Sharon. Ikke jeg og heller ikke mange rundt meg.

Mine forskningsdata fra 1989 og 1999, samt mye annen informasjon, gjør at jeg vil hevde at de grusomme hendelsene innbyggerne i Jenin nå forteller om, bare er mer av slikt som alltid har foregått. En ung kvinne fra en flyktningleir ved Betlehem sa til meg i dag: «Sharon spiller en bestemt rolle i den fasen Israel nå er inne imot fullføringen av et langsiktig prosjekt. Sharon fullførte to faser på en gang mot prosjektets mål, mens andre statsministrer har nøyd seg med hver sin del av prosjektarbeidet. Sharon går fryktelig fort frem, men er ellers ikke stort forskjellig fra de andre. Jeg har opplevd så mye i min oppvekst i flyktningleiren, så dette vet jeg».

Hvis dette virker uforståelig, kan du komme til Arrabeh. Nå vil nok mange strømme til Jenin og Betlehem. Det er flott! Det er et enormt og akutt behov for hjelp der. Men for å forstå det som har skjedd, er det ikke nødvendig å dra til Vestbredden. Og det er ikke nok å analysere Sharons regjering og den politiske utvikling de siste måneder eller år. Man må søke å forstå roten til problemene vi nå opplever.

Hvis du kommer til Arrabeh — det er ikke fare for bombing eller skyting her nå — skal du slippe å diskutere politikk. Du trenger ikke engang å snakke med noen. For å gjøre deg opp en mening på selvstendig basis trenger du bare ta en tur innom skolene og barnehagene i landsbyen vår, deretter besøke skolene og barnehagene til barna på de jødiske settlementene på åsene rundt oss, samt kikke litt på offisielle dokumenter for å forstå hvorfor jødiske og palestinske barn har ulikt tilbud. Du trenger bare gå i Arrabehs gater og se hvor trangt vi lever, deretter gå og se hvordan de lever i de jødiske settlementene, samt kikke litt på dokumentene som viser hvordan innbyggerne der fikk bygge husene sine på eiendommer som tilhørte Arrabeh.

Slik kan du fortsette. Studere de lover og regler som hindrer Arrabehs innbyggere å kjøpe tilbake sine tidligere eiendommer og hindrer dem å bosette seg i settlementene rundt landsbyen. Studere opplysninger om hvem som bebodde dette landet, dyrket jorden og eide eiendommene før opprettelsen av Israel. Studere de lover og den praksis som gjorde at så mange av innbyggerne ble drevet ut uten å få returnere, mens andre ble ønsket velkommen til landet. Studere hvordan eiendommer ble, og fortsatt blir, tatt fra dem som alltid har bodd her og gitt til nykommere fra Russland og USA. Studere saken til Remi, en jøde på en settlement i nærheten, som mistet jobben som lærer fordi han — på fritiden — kritiserte Israel, osv, osv.

Hvis man forstår de grunnleggende trekk ved den ideologiske basis for opprettelsen av Israel, de langsiktige mål Israel har og den praksis og de lover som gjelder i dette landet, er det mulig å gjøre seg opp en «informert» mening om og holdning til det som har skjedd de siste ukene. Dette gjelder selvsagt bare hvis man allerede har stabile holdninger til slike ting som likeverdig utdanningstilbud, religionsfrihet, ytringsfrihet, demokrati, indoktrinering, imperialisme, kollektiv avstraffelse, tortur, etnisk rensing, rasisme, antisemittisme og apartheid.

Selvmordsbombene og tilintetgjørelsen av Jenin flyktningleir er symptomer. Selve sykdommen ligger ikke i okkupasjonen og er derfor ikke fullstendig kurert om okkupasjonen opphører. Den ligger i de grunnleggende ideer, samt i de lover, regler og praksis som tillater virkeliggjøringen av disse ideer (med bl.a. okkupasjonen som resultat). Heller enn å dra til Jenin, kan man studere sykdommen her i Arrabeh, eller nesten hvor som helst her i Israel, f.eks. i Akka eller Jaffa. Her risikerer man ikke bli blindet av de aller verste symptomene, slik som man lett kan bli i Jenin.

Bergenseren Marit Netland har siden 5 april skrevet dagbok fra Arrabeh for BT. Dette er hennes siste brev i denne omgang.