Flere orkaner

Varmere somrer. Mer nedbør, særlig høst og vinter. Flere stormer og orkaner.

Det er værvarselet Helge Drange, direktør ved Nansen Senter for miljø og fjernmåling presenterer for Vestlandet i år 2030.

— Hvordan vil mer nedbør vinterstid slå ut for skientusiaster her vestpå?

— Selv ville jeg ikke satset penger på vinterturisme på Voss eller Kvamskogen. Voss ligger marginalt til allerede i dag. Med forventet temperaturøkning på et par grader vil mye av nedbøren komme som regn i de lavereliggende fjellområdene.

— Mer ekstremvær?

— Ja, vi ser for oss en forsterkning av vestavindsbeltet, noe som vil kunne gi hissige vinterstormer. Om sommeren kan vi oppleve flere ekstreme værinnslag lik dem vi i sommer har sett i Mellom-Europa, men også lange, tørre og varmere perioder, sier Drange.

Torsken rømmer

Torsken svømmer nordover. Ansjos og sardiner inntar vestlandskysten.

— Hvis torsken flytter seg nordover og inn i russisk sone, kan det få alvorlige økonomiske konsekvenser for norske fiskerier. På den annen side vil økt temperatur føre til innvandring av mer sørligere arter, for eksempel sardiner og ansjos. Vi kan også få makrellstørjen tilbake i Nordsjøen, sier havforsker Reidar Toresen. Han legger til at silden og makrellen også vil vandre nordover mot Norskehavet siden det blir for varmt i Nordsjøen.

— Hva med oppdrettsnæringen?

— Både positive og negative konsekvenser. Fisken vil vokse raskere når temperaturen øker. Men samtidig øker risikoen for sykdommer, økt oppblomstring av giftige alger og spredning av parasitter, sier Toresen.

Mer ekstreme forhold langs kysten vil øke risikoen for skipsforlis som kan påføre fiskeriressurser og havbruk enorme skader, sier han.

Skog på Ulriken

Skoggrensen kryper et par hundre meter lenger opp i fjellet.

— Da kan både Ulriken og Vidden bli kledd med skog hvis også sauebeitingen opphører, sier Einar Heegaard, forsker ved Botanisk Institutt, UiB.

Han sier fauna og flora i den norske fjellheimen kan bli vesentlig endret.

— Noen arter vil bli utkonkurrert, mens andre vil få økt utbredelse. Arter som er vanlig i Sør- og Mellom-Europa, kan etablere seg hos oss. Platanlønn er eksempel på en slik nykomling som allerede sprer seg på Vestlandet.

— Hva med dyrelivet?

— Blir det skog på for eksempel Hardangervidda, noe det også har vært i tidligere tider, vil det gå ut over arter som villrein, rype og fjellrev. Det blir dårligere jaktmuligheter, sier Heegaard.

Fritt frem for bambus

Muligheter for bambus og ferskendyrking.

— Klimaendring åpner faktisk for at vi kan begynne å dyrke bambus. Fersken og aprikoser kan vi fint få til, om enn kanskje ikke akkurat på kommersiell basis. Vekstsesongen blir lengre, men faren for nattefrost blir ikke mindre selv med en temperaturøkning på et par grader, sier Per Harald Salvesen, førsteamanuensis og direktør i stiftelsen Det norske arboret.

— Muligheten for introduksjon av potensielt skadelige planter og trær øker, på bekostning av norske viltvoksende arter. Vi har allerede en del slike, sier Salvesen og nevner laksebær som en farlig innvandrer med enormt ødeleggelsespotensial.

— Laksebær er en slektning av bringebær og bjørnebær, men den er utrolig aggressiv og tar knekken på andre planter. Den er allerede et kjempeproblem på Stord, legger han til.

Av arter som ventelig vil bli begunstiget med et varmere klima, nevner Salvesen kristtorn og løvskogarter, som bøk.