36 parlamentarikere stemte mot det omstridte forslaget, 19 avholdt seg fra å stemme, mens ingen stemte for.

Dermed er det usikkert om Kypros vil kunne motta et kriselån på 10 milliarder euro (75 milliarder kroner) som er ment å redde landets bankvesen.

— Vil hjelpe

Finansministrene i eurolandene sier de fortsatt er rede til å hjelpe Kypros, som nekter å godta vilkårene i en krisepakke som skal redde landets banker.

— Jeg bekrefter at eurogruppen står klar til å hjelpe Kypros med landets innsats for reform, sa Nederlands finansminister Jeroen Dijsselbloem tirsdag.

Dijsselbloem, som leder gruppen av finansministre fra eurolandene, sier ministrenes forslag om å la småsparerne slippe avgiften, fortsatt står ved lag.

Utover dette gir han ingen konkrete opplysninger om hvordan eurolandene vil hjelpe Kypros nå som den opprinnelige planen er avvist.

Redningsplanen

I utgangspunktet innebar redningsplanen for de kypriotiske bankene at innskudd på opp til 100.000 euro skulle beskattes med 6,75 prosent, mens større innskudd ville bli belastet med 9,9 prosent.

Regjeringen på Kypros la tirsdag frem et kompromissforslag hvor avgiften var fjernet for innskudd på under 20.000 euro. Kort tid før møtet i nasjonalforsamlingen startet, varslet parlamentarikere fra landets regjeringsparti at de ikke ville delta i avstemningen. Samtidig ble det klart at en rekke andre partier ville si nei til forslaget.

I frykt for at folk skulle tømme kontoene sine for penger for å unngå den nye avgiften, er bankene på Kypros stengt frem til torsdag

President Nikos Anastasiades har innkalt alle partilederne til et krisemøte onsdag der man skal drøfte situasjonen videre.

Nærmere bankerott

På forhånd var det klart at dersom nasjonalforsamlingen ikke vedtok den omstridte redningspakken som er avtalt med EU og Det internasjonale pengefondet (IMF), vil EU-landene holde tilbake kriselånet. Dermed er Kypros enda nærmere en statsbankerott, med alvorlige konsekvenser for hele eurosonen.

Bakgrunnen for den omstridte avgiften på bankinnskudd er at eurolandene og IMF nektet å ta hele regningen for å redde bankvesenet på Kypros. De krevde derfor at innskuddsgarantien skulle brytes og en engangsskatt innføres.

Men president Anastasiades nektet på sin side å godta en avgift på over 10 prosent på de største innskuddene - tilsynelatende av frykt for å ødelegge Kypros' renommé som skatteparadis. Dermed måtte også småsparerne være med på å betale.

EU vil skåne småsparere

EU gjør det klart at det ikke er aktuelt å låne Kypros mer penger, siden gjelden da vil bli for stor. Som følge av reaksjonene ber EU i stedet om økt skatt på de største innskuddene.

Det var landene i eurosonen selv som ba Kypros om å skåne småsparerne og la dem slippe å betale for å redde de kypriotiske bankene.

«Små innskytere må behandles annerledes enn store», het det i en uttalelse fra Nederlands finansminister Jeroen Dijsselbloem mandag kveld.

Dijsselbloem, som leder eurogruppen, ønsket også at innskuddsgarantien for innskudd opptil 100.000 euro skulle respekteres.

Også IMF-sjef Christine Lagarde støtter ideen om å gjøre avgiften mer progressiv.

Fare for smitte

En lang rekke analytikere og finansfolk har advart mot at uro kan spre seg blant bankkunder også i andre euroland hvis innskuddsgarantien brytes på Kypros.

Sjefen for Det internasjonale finansinstituttet (IIF), Tim Adams, mener den foreslåtte avgiften ville ha satt en «utrolig farlig» presedens.

Han er svært bekymret for at bankkunder i andre EU-land kan bli redde for å miste sparepenger.

Hvis folk begynner å tømme kontoene sine, kan det skape store problemer for europeiske banker.

FRYKTER DET VERSTE: Bankene holder stengt på Kypros denne uken av frykt for at småsparere skal tømme kontoene sine for å unngå en foreslått avgift på bankinnskudd.
Bogdan Kristel / Reuters / NTB scanpix