Det oppstod en geysir av politisk sinne da islendingene gikk til urnene for å si sin mening om Icesave-avtalen lørdag.

Nei-siden ledet med hele 98 prosent da de første 18.000 stemmene var talt opp. Rundt 230.000 islendinger hadde stemmerett i folkeavstemningen.

Islands statsminister Jóhanna Sigurdardóttir, som på forhånd betegnet folkeavstemningen som meningsløs og holdt seg hjemme på valgdagen, bekreftet det klare nei-flertallet og gjorde det samtidig klart at hun vil fortsette.

— «Økonomisk krigføring»

Icesave-avtalen går ut på at Island skal betale om lag 30 milliarder kroner til Nederland og Storbritannia som kompensasjon for tapene de to landene dekket da den islandske nettbanken Icesave gikk over ende høsten 2008.

InDefence beskylder Nederland og Storbritannia for å drive med «økonomisk krigføring» mot Island og krever at sagaøya må få armslag nok til å gjenoppbygge sin kriserammede økonomi.

— Vi mener en avtale må bygge på delt ansvar og delt risiko. I den foreliggende avtalen er alt ansvar og all risiko lagt på Island.

Avtalen ble godkjent i Alltinget, men den var svært upopulær. Saken gikk til slutt til folkeavstemning fordi Islands president Ólafur Ragnar Grímsson nektet å godkjenne Alltingets vedtak.

— Holder oss som «gissel»

Islands statsminister beskylder britene og nederlenderne for å holde Island som «gissel» ved å stille seg i veien for utbetaling av kriselån fra Det internasjonale valutafondet (IMF) inntil en ny Icesave-avtale kommer på plass.

Fordi det har pågått forhandlinger om en ny avtale ser mange på folkeavstemningen som bortkastet. Blant dem er altså statsminister Jóhanna Sigurdardóttir, som sa hun ikke ville avgi stemme.

— Det er trist og meningsløst at den første folkeavstemningen siden demokratiet ble innført, handler om noe som allerede er gått ut på dato, sa Sigurdardóttir til avisa Fréttabladid fredag.

Smertefull tanke

Flere hundre demonstranter samlet seg lørdag ettermiddag ved Alltinget, hvor de slo på kasseroller og veivet med plakater med slagord mot Icesave-avtalen. Andre igjen viste sin motstand ved simpelthen å stemme «nei» i folkeavstemningen.

Ifølge lastebilsjåføren Ingimar Gudmundsson (57) er det urettferdig at skattebetalerne skal måtte ta regningen etter bankkollapsen i 2008.

— Jeg vil stemme «nei» simpelthen fordi jeg er svært uenig i at vi skal måtte ta denne byrden på våre skuldre, sa han.

For mange islendinger er det også en smertefull tanke at skattepengene deres skal gå til britene. De har fortsatt ikke glemt torskekrigen mellom Island og Storbritannia på 1970-tallet, og de ser heller ikke blidt på at britene tok i bruk antiterrorloven for å fryse briters innskudd i islandske banker i 2008.

— Jeg er ikke mot at folk skal betale det de skylder, men jeg er mot at Storbritannias statsminister Gordon Brown skal få tilbake pengene sine, sa Thorstenn Pall Leifsson (43), en arbeidsløs bygningsarbeider.

Forhandler om ny avtale

Banksektoren på Island raknet i sømmene da finanskrisen rammet øya med full tyngde høsten 2008. Siden den gang har landet gått inn i en kraftig resesjon, og siden 2007 har islendingene i snitt mistet 30 prosent av sin disponible inntekt.

Analytikere mener et sammenbrudd i forhandlingene kan føre til at Det internasjonale valutafondet stanser utbetalingen av den siste halvdelen av redningspakken på drøyt 12 milliarder kroner som Island er innvilget.

Nederlands utenriksminister Maxime Verhagen gjør det samtidig klart at utfallet av forhandlingene om Icesave-avtalen kan få konsekvenser for Islands søknad om medlemskap i EU.

Forhandlingene med Nederland og Storbritannia om en avtale ble avsluttet fredag, men vil ifølge avisen Fréttabladid bli gjenopptatt i London neste uke.

Islands finansminister Steingrímur Sigfússon sier han tror en ny avtale vil være i boks «i løpet av de kommende ukene, kanskje tidligere».

Kan betale likevel

Han understreker at et nei-flertall mot den foreliggende avtalen ikke betyr at Island nekter å betale.

— Vi vil stå ved våre forpliktelser. Å si noe annet er svært farlig for dette landets økonomi, advarer han.

En mer langvarig forsinkelse kan føre til en reduksjon i Islands bruttonasjonalprodukt på 2–3 prosent i år, frykter Sigfússon.

Hvordan går med Island? Kommenter!