• Det meldes at 500.000 mennesker er på flukt i Libanon. Hvordan er situasjonen for disse?

Navn: Knut Kaspersen

Stilling: Leder Det internasjonale Forbundet av Røde Kors— og Røde Halvmåneforeningers delegasjon i Libanon.

Aktuell: Krigen i Midtøsten

- Det meldes at 500.000 mennesker er på flukt i Libanon. Hvordan er situasjonen for disse?

Det er vanskelig å svare på. Noen har slektninger andre steder, noen har klart å komme seg ut av Libanon og dratt til andre land. Andre har klart å ta inn på hotell, eller fått leie leiligheter i Beirut.

Svært mange av dem som kom helt fra sør er nå hovedsakelig på skolene, som er helt fylt opp her i Beirut. Andre institusjoner som moskeer, kirker, og andre offentlige bygg begynner også å fylles.

Det er til og med mange som sover utendørs i parken, to hundre meter oppe i gaten.

Situasjonen er uholdbar for disse internt fordrevne. En skole er ikke i stand til å huse så mange mennesker, tenk bare på dusjanleggene.

- Er det noen tall på hvor mange som er drept og såret siden angrepene startet?

Jeg møtte statsministeren i går, og han ga meg tall som er lik tallene fra de andre organisasjonene. Det er snakk om nesten 300 drepte, og over tusen skadde.

Men disse tallene er ikke helt klare. Svært mange mennesker ligger fremdeles begravd i ruinhauger. Mange landsbyer er blitt utslettet, og samtlige hus bombet. Vi vet det ligger folk i husene, men situasjonen er så usikker at ingen har kommet til for å hjelpe

Det tunge løfteutstyret som trengs for en slik operasjon kommer ikke frem, fordi veiene er ødelagt. Dette utstyret har også blitt bombardert mange steder, fordi det fra luften kan se ut som militært utstyr.

Mange familier fortviler, ikke bare fordi familiemedlemmer har mistet livet, men de får heller ikke begravd dem etter lokal skikk.

- Hvordan er tilgangen på mat, vann og medisiner?

Foreløpig klarer regjeringen, sammen med hjelpeorganisasjonene, å distribuere livsnødvendigheter til menneskene i Beirut, altså de sikre områdene. Dette blir vi nødt til å fortsette med.

Problemet er at de som oppholder seg i Sør-Libanon ikke får hjelp. Det har gått ut advarsler, men de har ikke flyktet fordi bombardementet er så tett at det er farlig å ferdes på veiene. Broer og veier er ødelagt.

Dermed er det et dobbelt problem: Vi kommer oss ikke inn for å hjelpe, og de kommer seg heller ikke bort derfra.

Vi har ambulanser som opererer i sør, som kjører i konvoier med medisin og utstyr til sykehusene. Slik klarer vi å holde det livreddende arbeidet i gang, men snart må vi få nødhjelp inn i områdene: Mat, vann og medisiner til kronisk syke.

De viktige er å få hjelpen frem til befolkningen. Det klarer vi ikke slik situasjonen er nå.

- Hvordan jobber hjelpearbeiderne og de frivillige under disse forholdene? Døgnet rundt. De står på, og gjør en veldig god innsats. Respekten for Røde Kors internasjonalt er stor. Så langt har vi ikke blitt direkte angrepet. Vi håper at partene i konflikten respekterer nødvendigheten for at Røde Kors gjør jobben de er satt til å gjøre, nemlig å beskytte og skåne sivilbefolkningen for virkningene av krig. Så får det være opp til det internasjonale samfunnet å hjelpe oss å gjøre denne jobben.