John Kerry har bevist at han behersker sprintdistansene. Nå skal han legge ut på sitt livs maratonløp.

Det avsluttes ikke før tirsdag 2. november — valgdagen i USA. Rett nok er det en «suppestasjon» underveis - Demokratenes landsmøte i Boston siste uken i juli. Det er der den formelle «kroningen» av Demokratenes presidentkandidat skal finne sted - uansett om John Kerry til nå har vunnet flest primærvalg, har flest landsmøtedelegater og står som eneste seriøse kandidat tilbake av de ti håpefulle Demokratene som satset på å gå til topps i dette tidenes kappløp.

BARE EN SKIKKELIG AVSLØRING av senator John Kerry som en koneplagende sex-akrobat, og nå nytter det ikke med ryktespredning via internettaviser, kan frata Massachusetts-senatoren nominasjonen.

Kerry skulle nok gjerne ha sett at han hadde stått enda noe sterkere etter tirsdagens primærvalg. At han nå er en slags vinner, er like mye et uttrykk for de andre kandidatenes svakhet som for Kerrys styrke. Ingen av de andre kandidatene har på noe tidspunkt fremstått som seriøs utfordrer.

Det som har skjedd disse hektiske ukene er imidlertid at den på forhånd så nederlagsdømte John Kerry, sammen med en like nederlagsdømt John Edwards, har vist at han er en vinnertype fra Atlanterhavet til Stillehavet.

Det er valgbarhetsdiskusjonen som har avgjort for deltakerne i Demokratenes primærvalg og valgmøter. Kerry er blitt sett på som den eneste som kan by George W. Bush avgjørende motstand om Bush ikke skal få oppfylt sitt ønske om fire nye år i Det hvite hus.

MEN ER «ALT ANNET ENN BUSH» et godt utgangspunkt for John Kerry?

Det kan synes slik.

I den grad meningsmålinger skal tas på alvor, og de er tross alt den eneste målbare størrelse ved siden av valgresultater, kan man lese at Kerry oppfattes som like attraktiv som Bush. Han kan faktisk slå presidenten.

Og med John Edwards som visepresidentkandidat øker han mulighetene.

Spørsmålet er om det er nettopp dette Edwards har tatt til følge da han besluttet å trekke seg fra de kommende primærvalgene - at han nå måtte sikre sin politiske fremtid på en annen måte enn å forsøke å vinne et slag som var tapt.

Det er interessant å merke seg at John Edwards i går omtalte John Kerry som «min venn».

Det var ikke mye «venneprat» da de to senatorene møttes til fjernsynssendt debatt i New York sist søndag. Debatten avslørte hvor langt Kerry og Edwards står fra hverandre politisk, og i de store amerikanske mandagsavisene spurte flere kommentatorer om det i det hele tatt var mulig for presidentkandidat Kerry å ha John Edwards som visepresidentkandidat.

Edwards har tidligere avvist antydninger om at han ville akseptere å stille som kandidat til visepresidentembetet. Kerry har på sin side sagt at han kan komme til å vurdere Edwards som nr. to på stemmeseddelen.

DET ER SLIKE OVERLEGNINGER John Kerry nå skal i gang med, i tillegg til at han nok må gå noen runder i de statene der det fortsatt ikke er avviklet primærvalg.

Allerede kommende tirsdag er det valg i viktige nøkkelstater som Florida og Texas - dette er stater som kan gå begge veier i presidentvalget, og viktige velgergrupper vil nok ta det ille opp om han ikke kommer på besøk ved denne korsvei.

Kerrys viktigste utfordring blir likevel å meisle ut en strategi som bygger broer i det demokratiske partiet.

Det er uhyre viktig at partiet får flest mulig av dem som bekjenner seg som demokratiske velgere til å stemme. Ikke minst etter at det republikanske partiet nå har omtrent like mange organiserte velgere som demokratene.

Antakelig er det et godt tips at det John Kerry vil bruke lengst tid på, er å finne frem til hvem som skal bli hans kandidat som visepresident.

DEN SOM KANSKJE ER gladest over at Demokratenes presidentkandidat nå er på plass, er George W. Bush.

Dette gir ham tid til å plassere mannen som skal utfordre ham. Til å rette skytset inn mot målet der Kerry er mest sårbar.

Når presidenten offisielt innleder sin valgkamp i dag, vil det være en overraskelse om ikke det viktigste budskapet fra presidenten er at John Kerry ikke er noe alternativ for amerikanske velgere.

Noe lavmælt budskap fra presidenten skal man ikke vente seg. Så meget mer som Kerry ikke har lagt fingrene imellom i sine angrep på presidenten de siste ukene.

NY FØRSTEFAMILIE? Familien Kerr jublet for nominasjonen, så spørs det om de kan flytte inn i Det hvite hus. Teresa Heinz Kerry, senatorens kone, ser ut til å ha snublet og datteren Vanesa (nr. 2 fra venstre) reagerer. Den andre datteren Alex helt til venstre og stesønnen Chris Heinz til høyre omkranser presidentkandidaten i Old Post Office-bygningen i Washington etter seieren «Super-tirsdag».<p/> FOTO: REUTERS