Kort tid senere bestemte forsvarsminister Grete Faremo at det norske FN-bidraget ikke skulle forlenges.

Det kommer frem av dokumenter fra den amerikanske ambassaden, lekket via lekkasjeorganet Wikileaks.

Den offisielle norske versjonen har vært at FN-oppdraget utelukkende har vært vellykket. Nå nyanseres bildet. Da Grete Faremo reiste til Tsjad for cirka ett år siden, møtte FN-ledelsen der henne med klager.

Den skyhøye kvaliteten på feltsykehuset skapte problemer.

Russerne snudde

I et ambassadedokument skrevet i januar i år, hevdes det at det var den høye standarden som førte til at Russland uventet trakk sitt planlagte bidrag til Tsjad: «Under den forholdsvis nye norske forsvarsministeren Grete Faremos besøk i Tsjad nylig, forklarte NN hvordan hun hadde fått en overhaling av FN-operasjonen i Tsjad, som klaget over at det norske sykehuset var så «fancy» at russerne nektet å sette opp et sykehus til erstatning, siden det ville fremstå som underlegent,» skriver ambassadør Barry White hjem.

— Faremo var sjokkert

Faremo kom til Tsjad på et tidspunkt der FN presset hardt på for at Norge skulle forlenge sitt engasjement, som besto i et feltsykehus og et brønnborelag. Men i stedet for godsnakk møtte statsråden kritikk. Ifølge USAs ambassadør forteller en tjenestemann fra Forsvarsdepartementet at Grete Faremo var sjokkert over responsen på Norges bidrag.

Kort tid senere avviste hun å forlenge bidraget, med henvisning til Forsvarets budsjettrammer. Dette til tross for at ikke noe annet land sto klar til å ta over, og til tross for at de rødgrønne i Soria Moria-erklæringen hadde forpliktet seg til å prioritere FN-operasjoner.

Fryktet konflikt om norske brønner

Ifølge dokumentet fikk Faremo også «huden full» fra FN-toppen i Tsjad, «for den vellykkede norske boringen etter vann i nærheten av sykehuset. FN-toppene pekte ifølge ambassadens informasjon på at den generelle vannmangelen førte til at boringen skapte rom for konflikt.

Skapte politisk strid

At Norge valgte å avvise FNs forespørsel om å forlenge engasjement i Tsjad, utviklet seg i fjor vår til en betent politisk strid, både i Regjeringen og internt i Arbeiderpartiet. Da hverken Russland eller andre land var villig til å ta over, forlot Regjeringen argumentet om penger, og så etter løsninger for å forlenge bidraget. Det lykkes ikke, og i mai ble det feiende flotte feltsykehuset stengt.

John Karlsrud, forsker ved Nupi, mener Forsvaret i fremtiden må justere hvordan det jobbes, gitt at Norge skal bidra i flere FN-operasjoner i fremtiden.

— Man må se mer på hvilket behov som finnes på bakken enn hvilket utstyr man ønsker å prøve ut, sier han.

Forskeren hevder FN sentralt har tatt lærdom av erfaringen med Norges feltsykehus i Tsjad.

— Et feltsykehus må kunne stå i tre år, selv om mandatet ikke er på mer enn ett år. Det kostet FN 20 millioner dollar å frakte feltsykehuset til Tsjad. Det er ikke en god måte å bruke penger på, sier han.

Større ambisjon enn evne

Ambassadør Barry White kommenterte den norske FN-avvisningen slik: «Dette betyr en nedskalering av det i dag robuste nivået på globale militære bidrag. At begrunnelsen er budsjettrammer, viser den overordnede utilstrekkeligheten ved Regjeringens pengebruk, opp mot ambisjonen.» Han hadde under samme møte fått vite at Norge også ville hente hjem fregatten Fridtjof Nansen, som da bidro som del av EUs Atlanta-operasjon.

Forsvarsdepartementet har ikke villet kommentere denne saken, fordi den inneholder opplysninger som fremkommer via Wikileaks.

Internettstedet Wikileaks har fått tak i mer enn 250.000 dokumenter fra amerikanske ambassader og konsulater verden over.

The New York Times, The Guardian, Le Monde, El País og Der !Spiegel inngikk tidlig en avtale slik at de fra slutten av november kunne publisere artikler basert på disse dokumentene. Senere har andre medier også fått utvalgte deler av materialet.

Aftenposten har nå fått tilgang til alle dokumentene uten noen form for klausuler.

Dokumentene blir fortløpende vurdert som grunnlag for artikler etter de samme redaksjonelle kriterier og etiske regler som ellers! i Aftenpostens journalistikk.

Wikileaks

Nettstedet Wikileaks ble startet i desember 2006 for å publisere dokumenter som er hemmeligstemplet eller på annet vis holdt !tilbake fra offentligheten.

I april 2010 publiserte nettstedet et videoopptak av et angrep !med et amerikansk kamphelikopter i Bagdad i Irak i 2007.

Wikileaks har etter dette lagt ut tusenvis av hemmeligstemplede, amerikanske dokumenter.

Den siste lekkasjen består av dokumenter fra amerikansk !utenrikstjeneste.

Disse er blitt frigitt gradvis siden november i år.

Ifølge Wikileaks’ nettsider skal frigivelsen skje over en periode på flere måneder.