Men hamburgeren og annen hurtigmat lar seg ikke stoppe. Tallene viser at amerikanerne er tro mot sin yndlingsføde. I fjor kjøpte de hurtigmat for 110 milliarder dollar, mot 6 milliarder i 1970. Minst tre ganger i uken setter den gjennomsnittlige amerikaner til livs et måltid hurtigmat – spesielt hamburgere og pommes frites. På en hvilken som helst dag i året er en firedel av den amerikanske befolkningen innom en hurtigmatrestaurant.

Men det er på tide å si stopp, mener forfatteren av den bestselgende boken «Fast Food Nation» som nettopp er utgitt. Eric Schlosser har nemlig løftet på salatbladet og suragurken, og gransket kjøttkaken som ligger der. Han likte ikke det han fant, verken i selve kjøttkaken eller i produksjonsapparatet som sørget for at den havnet på plastbrettet foran ham.

Forbrukerne Familien Carroll fra Washington er innom en lokal McDonalds en lørdag formiddag, men regner seg ikke som hurtigmatentusiaster. Tvert imot er de skeptikere. Deres to år gamle datter, Mica, synes imidlertid pommes frites er kjempegodt. Smålekene hun får med, er også svært populære. Så foreldrene gir etter en gang iblant. Andy og Valerie har begge vokst opp med hamburgere.

– Det var alltid stor stas når broren min og jeg i helgene dro sammen med faren vår for å kjøpe hamburgere, sier Andy Carroll. Foreldrene hans er innvandrere fra Ungarn. De lot hele sin matkultur bli igjen, og tok til seg skikken i sitt nye land. Den gangen, på begynnelsen av 60-tallet, var det ikke snakk om hurtigmatrestauranter, men utendørsboder. Det var slik gigantindustrien begynte.

USAs historie Schlosser, som både er journalist og historiker, mener historien om hurtigmaten er historien om USA etter annen verdenskrig. Den har påvirket alle sider av det amerikanske samfunnet.

Gjennom en relativt kort periode har hurtigmatindustrien ikke bare endret det amerikanske kostholdet, men også naturen, økonomien, arbeidskraften og kulturen. Den har økt forskjellene mellom fattig og rik. Den har ført til epidemisk fedme.

Seks millioner amerikanske barn er nå alvorlig overvektige. Det amerikanske landbruket er totalt endret, fra små, individuelle bruk, til gigantiske sammenslutninger som leverer alle sine produkter til hurtigmatkjedene.

Farlig Det store tempoet i slakteriene som leverer til kjedene har gjort slakting, oppskjæring og rengjøring av slakteriene til de aller farligste jobbene i USA. Disse jobbene er det underbetalte innvandrere som har.

Schlosser så selv hvordan slakteriarbeiderne vasset rundt i en blanding av blod, møkk og vann. Han mener det derfor ikke er underlig at det har vært mange alvorlige episoder med matforgiftning. Fire barn døde av e-colibakterier funnet i hamburgere til en hurtigmatkjede i 1993.

Schlossers undersøkelser viser at en firedel av kjøttet som brukes i kjøttdeig i USA, kommer fra gamle kyr, det vil si dyr som er mest utsatt for sykdom.

Inntil for tre år siden ble husdyr i USA fôret med rester av kyr og sau. Denne praksisen ble forbudt i 1997 på grunn av frykten for kugalskap, men ifølge Schlosser er det fortsatt tillatt å fôre dyrene med rester fra hest, gris og fjærkre.

– Husk alt dette neste gang du går inn i den skinnende rene hurtigmatverdenen. Du er hva du spiser, er Schlossers budskap.

NTB