TORGEIR NORLING

— Vi har ingenting igjen, roper Aswin, en mann i 40 årene.

Det er bare så vidt vi kan høre han gjennom støyen fra Seahawk helikopteret som lastet med nødhjelp har fraktet oss til Lamreh, en landsby på kysten nord i Aceh-provinsen.

Lamreh ligger ikke mer enn noen få mil fra provinshovedstaden Banda Aceh. Likevel har stedet vært totalt avskåret fra omverdenen siden flodbølgen. Helikoptre fra den amerikanske marinen har sørget for at noe hjelp har kommet frem til de overlevende.

Fullt kaos

Løytnant John Bernard forteller at marinen har 17 helikoptre i sving som kontinuerlig flyr inn nødhjelp til de hardest rammede og mest isolerte områdene.

— Det er umulig å dekke alle behovene. Vi frakter de sårede tilbake, men hvor mange mennesker som trenger hjelp aner jeg virkelig ikke, sier han.

Etter ti minutter i luften ser vi kysten og restene av Lamreh. Bortsett fra moskeen og noen tankanlegg ligger området fullstendig i grus. Blant ruinene løper mennesker. De løper mot helikopteret, som sekunder etter landing blir stormet av et femtitall desperate mennesker. Det oppstår fullt kaos. Det rives og slites i hjelpepakkene, og en unggutt går rett i bakken. En eldre kvinne ser på oss med tårer i øynene og roper takk.

Aswin roper noe om at mange mennesker ble drept av bølgen. Så i løpet av få minutter er helikopteret tomt. Vi letter, og befolkningen i Lamreh er igjen overlatt til seg selv.

Kjemper mot tiden

De samme scenene utspiller seg overalt hvor hjelpen kommer frem. En halv million mennesker er hjemløse og mangler det meste. Hardest rammet er vestkysten hvor hundrevis av landsbyer er knust til pinneved. I byen Meulaboh 25 mil sør for Banda Aceh fryktes det at halvparten av byens 100.000 innbyggere er døde.

Tidligere var det mulig å følge kystveien til denne byen. Vi prøver, men er bare kommet en halv time på vei før vi møter en kollapset bro. En provisorisk ferge av planker og oljefat tar oss over elven og vi fortsetter til fots gjennom et totalt ødelagt landskap.

Lenger frem sperrer en enorm lekter veien. Den står langt inne på land og er fylt med kull. Ved siden av står taubåten som slepte den.

I fjellsidene kan vi se hvor ufattelige krefter som har vært i sving. Flere steder har bølgen slått inn over 20 meter over oss.

Vil aldri tilbake

Etter en halvtime kommer vi til en helsestasjon. Hjelpearbeideren Asung forteller at de tilbyr vann, mat og medisinsk hjelp til flyktninger på vei mot flyktningleire lenger nord.

— De fleste kommer til fots, sier han.

I et telt hviler 55 år gamle Maryama sammen med datteren Erni, som er gravid i åttende måned. Med båt har de kommet seg hit fra landsbyen Lhong hundre kilometer sør.

— Det var 300 innbyggere i landsbyen, men nå er 200 av dem døde, sier Erni.

Hun vil aldri tilbake.

— De døde er begravd like utenfor huset vårt. De ligger ikke så dypt, så når regnet kommer er jeg er redd for at de kommer til overflaten.

KAOS: Helikopteret er kommet til Lamreh i Aceh-provinsen. Like etter landing stormer menneskene frem for å få tak i nødhjelpen som skal deles ut.<p/>FOTO: BENT RAMBERG