Ny forskning viser at fuglene som trekker fram og tilbake mellom nord og sør kan ende i gapet på kjempeflaggermus, skriver forskning.no i dag.

Til nå har forskerne trodd at sangfuglene var trygge for bytteetere under trekket, fordi fuglene flyr i stummende mørke om natten.

I 2001 fikk den spanske biologen Carlos Ibáñes mistanke om at kjempeflaggermusen — eller riseflaggermusen - tok for seg av hordene av trekkfuglene som flakser forbi om våren og høsten. Sammen med andre forskere hadde han oppdaget at avføringen til flaggermusene inneholdt påfallende mye fjær på disse tidene av året.

Forskning.no skriver at andre eksperter stilte seg svært tvilende til hele hypotesen, siden alle andre europeiske flaggermus holder seg til insekter og andre virvelløse dyr.

Dette skapte en diskusjon, og førte til at spanske og sveitsiske vitenskapsfolk sjekket hva riseflaggermusen virkelig spiste. Etter å ha kartlagt dietten til flaggermusene i ett år, fastslo de at kjempeflaggermusene faktisk spiste spurvefugler.

Undersøkelsen viste at flaggermusene stort sett holdt seg til innsekter om sommeren. Om våren snappet de i seg en fugl eller to. Under høstjakten spiste de stort sett spurv.

Riseflaggermusen, Nyctalus lasiopterus , er stor. Den har et vingespenn på rundt 45 centimeter, og er en av verdens tyngste luftjaktende flaggermus.

Kilder:

Forskning.no : Sangfuglenes skrekk

PloS ONE: Bats' Conquest of a Formidable Foraging Niche: The Myriads of Nocturnally Migrating Songbirds

Les mer om fugler: Fuglar i Hordaland

Vil du vite mer om flaggermus: Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus

SKUMMEL SPURVESPISER: Høyt oppe i lutften henger kjempeflaggermusen og venter på trekkfuglene.
STOR OG TUNG MUS: Riseflaggermusen, Nyctalus lasiopterus , har et vingespenn på rundt 45 centimeter, og er en av verdens tyngste luftjaktende flaggermus.