ØRJAN BRATTETVEIT

Spørsmålet er om frigivelsene betyr et mer kjærlig og åpent forhold mellom myndighetene og opposisjonen, eller om det bare er et frieri overfor Europa. Rivero takker iallfall den nye spanske regjeringen for at han og andre er satt fri.

Cubanske myndigheter har ikke kommentert løslatelsene av dissidentene, men frigivelsene kom like etter at utenriksminister Felipe Perez Roque hadde samtaler med spanske myndigheter.

I løpet av noen dramatiske vårdager i 2003 arresterte cubansk sikkerhetspoliti en rekke dissidenter. 75 av disse ble dømt til fra 6 til 28 års fengsel, angivelig for å ha samarbeidet med USA for å felle den cubanske regjeringen. Arrestasjonene kom etter at USA i et halvt års tid hadde jobbet veldig aktivt overfor opposisjonen i arbeidet med å vippe Castro fra makten.

Europeiske land reagerte sterkt på arrestasjonene, og ville presse Cuba til å endre kurs. Tiltakene var bl.a. at ingen politikere på høyt nivå skulle besøke landet, landene skulle ha mindre kulturell utveksling og opposisjonelle skulle inviteres til europeiske nasjonalfester og andre aktiviteter på ambassadene. Cubanske myndigheter reagerte med å kalle europeerne løpegutter for USA, og kuttet kontakten med europeiske ambassader.

Raul Rivero fortalte like etter løslatelsen til BBC at arrestasjonene var et hardt slag for den cubanske opposisjonen. Løslatelsen kom overraskende på Rivero, som i fjor ble dømt til 20 års fengsel. Rivero sier han ikke har noen spesielle planer for fremtiden, men at han ikke ønsker å forlate hjemlandet. Nå ser han frem til at kjærlighetsdiktene han skrev i fengsel kommer ut i Spania.

Syv dissidenter ble satt fri i forrige uke, en rekke andre er flyttet ut av cellene og blir trolig satt fri om kort tid. I sommer ble syv av de 75 arresterte satt fri, offisielt av helsemessige grunner.

Under Jose Aznars styre var Spania en av Castro-regjeringens bitreste fiender. Men med Josè Luis Zapatero på plass i sjefsstolen har landene gjenopptatt sin tradisjonelt gode dialog, og Spania ønsker at EU skal forandre sin iskalde politikk overfor Havanna.

EU-landenes ambassadører i Havanna diskuterte sist uke sin Cuba-politikk, og om de skal følge Spanias eksempel.

Norges mann i Havanna, Johan Vibe, sier til Bergens Tidende at han er glad for det som nå skjer.

— Men jeg tror ikke på en ny vår for menneskerettigheter nå. Det gjenstår å se om dette er et seriøst ønske om dialog med Europa eller om det er splitt og hersk-teknikk, sier Vibe. Han sier at ingen ting tyder på at Norge kommer til å forandre sin Cuba-politikk med det første, men at situasjonen følges nøye.

Å få oversikt over den cubanske opposisjonen er komplisert. Under rettssakene i fjor vår sto flere ledende opposisjonelle frem som agenter for cubanske myndigheter. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at også flere av dagens opposisjonelle er agenter for Castro, og det ville være rart om ikke noen var CIA-agenter.

I mange år opererte Manuel David orrio del Rosario som såkalt uavhengig journalist i dissidentmiljøet i Havanna. Han var kjent som en sterk motstander av Fidel Castro, og ble brukt av flere internasjonale medier. Plutselig sto han frem som agenten Miguel i den cubanske sikkerhetsapparatet.

Under flere samtaler med Bergens Tidende i fjor sommer sa agenten at USAs interessekontor i Havanna og dets leder James Cason førte dissidentene bak lyset og brukte disse for å prøve å felle Castro-regjeringen.

— I hvilket land åpner diplomater sine hjem for å diskutere hvordan landets regjering skal felles?, spurte agenten.

Isfrontpolitikken som EU og Norge har ført overfor Cuba i snart to år har ikke ført til noe som helst. Spanias vilje til dialog med myndighetene i Havanna viser derimot resultater etter kort tid. Historien er full av eksempler på at økt utenlandsk press overfor Castro-regjeringen virker mot sin hensikt.