Tjue år etter at Sovjetunionen falt fra hverandre, har bedre tilgang på prevensjon og religionens økte betydning redusert antall aborter. Men avbrutt svangerskap er fortsatt den vanligste formen for barnebegrensning i Russland.

I 2009 ble 1,3 millioner aborter utført, noe som tilsvarer 73 per 100. fødsel, det høyeste forholdstallet i verden.

Støttet av den russisk-ortodokse kirken har en innflytelsesrik lobby av abortmotstandere startet et moralsk korstog for å få strammet inn lovverket og endret folks mentalitet på området.

I tillegg sliter regjeringen med stadig synkende befolkningstall, noe som skyldes at russerne dør i dobbelt så høyt tempo som de blir født.

Sterk motstand

Men kvinnegrupper reagerer sterkt på at kirken ønsker å spille en større rolle i arbeidet med å utforme det sekulære lovverket. De mener at abort må forbli en valgmulighet. De erkjenner at antallet aborter utgjør et offentlig helseproblem, men mener sexopplæring vil være en bedre vei å gå.

Jerofejeva er blant dem som er sterkt skeptisk til en begrensning i muligheten til å ta abort. Hun mener det kan føre til langt flere dødsfall som følge av ulovlige inngrep.

— De burde kikke på historien: Dersom en kvinne ikke ønsker å få barn, vil hun gjøre slutt på graviditeten ved hjelp av en kleshenger. Kvinner skylder ikke staten noe, de må ikke føde barn som maskiner, sier hun.

På en privatklinikk får 27 år gamle Irina utført sitt andre inngrep på litt over et år. Siden hun er ugift, har boliggjeld og foreldre i en provins langt fra Moskva, sier hun at hun ikke råd til å få barn.

— Dessuten vil ikke kjæresten min ha barn, forklarer hun, men erkjenner at de ikke bruker noen form for prevensjon.

Strengere krav

Kjernen i dagens debatt er en endring i Russlands helselovgivning som etter all sannsynlighet vil gå gjennom i underhuset. Loven vil sette en grense for abort på tolv uker, innføre en venteperiode på inntil en uke fra den innledende konsultasjonen og kreve at gravide både ser fosteret på ultralyd og hører hjertet slå. Kvinnene må også motta rådgivning før de tar sin beslutning.

— Våre to viktigste mål er å bevare våre religiøse tradisjoner og hindre at Russland dør ut. Vi kan ikke glemme troen vår, sier Jelena Mizulina, som leder familiekomiteen.

Russlands alvorlige demografiske krise forsterker problemet, mener hun.

Regjeringen arbeider allerede hardt for å gjøre noe med befolkningsnedgangen, men eksperter tror det bare er innvandring som kan gjøre noe med problemet.

Møter motstand

Men forkjemperne for strengere abortlovgivning, blant dem Russlands førstedame Svetlana Medvedeva, møter sterk motstand fra kvinneaktivister. Nylig undertegnet over 150 menneskeretts- og kvinnesaksgrupper et opprop mot lovendringene, mens andre har arrangert demonstrasjoner i Moskva.

«Bekjemp adopsjon, ikke kvinner!», «Min kropp er min kropp» og «Det er bedre med abort enn dårlig foreldreomsorg», sto det på bannerne til demonstrantene.

— Hvorfor skal en prest bestemme hva jeg skal gjøre med kroppen min? sier feministen Dina Orlova (31).

Kirken er for sin del overbevist om at russere flest er klare for flere begrensninger.

— Holdningene er helt klart i rask endring, og det bør gjenspeiles i politikken og lovverket, sier presten Vsevolod Tsjaplin.