Jeg satt i halvsøvne og spilte dataspill. Siden jeg i tillegg er nesten døv, er det lett å forsvinne inn i sin egen verden. Jeg hadde strengt tatt glemt at jeg satt i pressesenteret i Nouvelle Hemicycle, EUs benstygge møtesenter i Luxembourg.

— Jeg tror han der er norsk, hørte jeg en kvinne et sted sa svakt og på engelsk.

Like etter sto en fyr bak meg.

— Vil dere ha pressekonferanse?

Han viste seg å være fra EUs greske formannskap. Han lurte på om jeg ville at deltakerne på EØS-rådsmøtet skulle holde pressekonferanse.

— Pressekonferanse? Eh, hvorfor ikke?

Mannen himlet lett med øynene, smilte og forsvant. Jeg gikk ansvarsfullt til baren for å informere mine kolleger fra Aftenposten, NTB, VG og NRK.

Gleden var stor.

For dem som ikke vet: Rådet er EØS-avtalens høyeste organ. Det skulle ha vært et forum der utenriksministrene i EFTA og EU på et elevert plan drøftet hvordan EØS-avtalen fungerer. I tillegg skulle de føre en «politisk dialog» om tidens viktige internasjonale hendelser.

Da EFTA-siden i 1995 skrumpet inn til de tre bukkene bruse - Liechtenstein, Island og Norge - ble også EØS-rådet skrale greier. EU gidder som regel ikke møte med verken ministere eller kommissærer, de sender assistenter. Hvis en minister innfinner seg, er han nok norsk.

Hva innholdet angår? Om EØS er det ikke mye å diskutere, EU bestemmer allikevel. Den politiske dialogen, som det er avsatt en time til, består av at EU later som de er interesserte i hva Norge, Island og Liechtenstein har å si, mens de sistnevnte later som de tror at EU er interesserte i hva de har å si.

Denne gangen dreide dialogen seg, praktisk nok, om Irak. EØS-biten var ment å være viktig. Utenriksministrene skulle ha undertegnet den nye EØS-avtalen. Men enigheten før påske røk, som kjent, og dermed ble møtet som det pleier. Med det unntak at EU faktisk var representert med en vaskeekte kommissær, tyskeren Günter Verheugen, som har ansvar for utvidelsesprosessen.

Hvorfor Günter kom selv om møtet ble av det vanlige, innholdsløse slaget var dagens nøtt. Var han i det kinky hjørnet? Var EUs eget møte så kjedelig at han håpet på bedre underholdning i selskap med Jan Petersen? Det er vanskelig å si. NTBs mann og jeg så ham senere på dagen gå alene og tilsynelatende formålsløst langs sterkt trafikkerte veier i utkanten av Luxembourg by.

Men før jeg glemmer pressekonferansen: Da vi kom inn i salen, sto Günter, en gresk viseutenriksminister og litt allehånde folk på mellomnivå i en klynge.

— Hva? Skal det være pressekonferanse, spurte Günter vantro. Han glante mot oss norske, der vi satt alle fem og smilte bredt. I tillegg hadde vi med oss en kar i sekstitallsdress og hentesveis fra det russiske nyhetsbyrået Itar-Tass som trodde det skulle dreie seg om EUs dialog med Russland.

Pressekonferansen ble utsatt fordi utenriksminister Jan Petersen hadde forsvunnet. Petersen gikk, fornuftig nok, ut fra at det som vanlig ikke skulle være pressekonferanse. Han lette forgjeves etter norske journalister i pressesenteret.

Og i det hele tatt. Pressekonferanse ble det til slutt. En kort og grei affære.

PS: Det viser seg ved nærmere ettertanke at det ble holdt pressekonferanse etter et EØS-rådsmøte i fjor også, men da uteble Jan Petersen. Han måtte hjem til Oppegård for å hente konen som skulle være med ham videre til New York.