— De tre første kvartalene i år har brutto nasjonalprodukt (BNP) vokst med over 11 prosent, så det blir nok resultatet for hele året også, sier seniorforsker Jinhai Zheng ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Zheng, opprinnelig fra Kina, kom til NUPI i høst etter mange år som forsker ved Universitetet i Göteborg. Der tok han i 1997 doktorgrad på en avhandling om økonomisk vekst og produktivitetsutvikling i Kina.

Lav produktivitet

Økonomene forklarer økonomisk vekst med tre faktorer: tilførsel av kapital, tilførsel av arbeidskraft og en tredje ingrediens som kalles produktivitet. Den handler blant annet om teknologi og utdanningsnivå. Utviklingsland kan for eksempel importere høyteknologi og flytte ledig arbeidskraft fra utkantene til sentrale områder.

— Etter å ha gjort slike tiltak, økte Kina produktiviteten i økonomien kraftig. Fra 1979 til 1995 sto den for mellom en tredjedel og halvparten av den årlige veksten i BNP. Men etter det har den avtatt kraftig, sier Zheng.

Ekstrem sparing

Men selv om produktiviteten har gått ned, har Kina fortsatt svært høy vekst, kombinert med lav inflasjon. Det forklarer Zheng med høy sparing, høye investeringer og en produksjon rettet mot eksport. Han trekker frem statistikk som viser at i perioden 1991-2003 gikk 40 prosent av årlig brutto nasjonalprodukt (BNP) til investeringer.

— Dette er blitt mulig på grunn av den meget høye spareraten. De siste årene har årlig sparing i Kina vært på hele 50 prosent av BNP. Det betyr at de svært høye investeringene fullt ut er finansiert av innenlandsk sparing, og vel så det, sier Zheng.

Han peker samtidig på et interessant trekk ved fordelingen. Husholdningenes sparing har i det siste gått ned, mens bedriftenes og statens sparing øker.

Det peker igjen på et annet viktig trekk ved den kinesiske økonomien: den skjeve fordelingen. Lønningene er svært lave, mens kapitaleierne tjener svært godt. Lønningenes andel av BNP er på få år falt fra godt over 50 til under 40 prosent.

Overinvesteringer

Zheng og hans forskerkolleger peker på flere feil som er begått. For det første har kapitalen blitt for billig. Det har ført til overinvesteringer, og dermed lav kapasitetsutnyttelse. Dessuten har det ført til at bedriftene investerer i maskiner fremfor arbeidskraft.

Ifølge Zheng har kinesisk økonomi kommet inn i en ond sirkel. De store investeringene skaper stor overskuddskapasitet. Det krever storstilt satsing på eksport. Som resultat har valutareservene blitt enorme. Det skulle tilsi en mye sterkere valuta. Men myndighetene er redd for å gjøre noe med valutakursen, av frykt for at det skal gå ut over eksporten.

— For å holde produksjonen oppe har Kina gjort seg avhengig av USA og Europa som markeder. I mange av disse landene er konsumet lånefinansiert. Når markedet i USA nå har store problemer, blir det også et problem for Kina.

Flere reformer må til

På slutten av 1990-tallet gjennomførte kineserne flere økonomiske reformer. Intern proteksjonisme mellom provinsene ble redusert, mer utenlandske investeringer, mer kommersielle lån fra bankene, reduserte handelshindringer, og, kanskje viktigst, kraftig vekst i privat virksomhet. Alt dette skulle ha bedret den økonomiske effektiviteten.

Men feilene Zheng og hans kolleger har påpekt, har trukket i motsatt retning. For å bidra til ny vekst i produktiviteten, og dermed hindre at veksten faller for mye, mener Zheng det er nødvendig med nye reformer.

Videre økonomisk vekst vil være avhengig av vitenskapelig og teknologisk innovasjon. Derfor må staten oppmuntre til både forskning, utvikling og entreprenørvirksomhet, og til etablering av flere markedsbaserte institusjoner.

Myndighetene må også ta miljøet på alvor. Tap som følge av forurensning er beregnet til over tre prosent av BNP. 70 prosent av landets elver og innsjøer er alvorlig forurenset, og 40.000 mennesker dør hvert år som følge av gift i luften.

Kanskje bør det også legges opp til mindre sparing, og satses mer på utvikling av tjenestesektoren, sier Zheng.

PRODUKSJONSVEKST: Kina har i mange år hatt en imponerende økonomisk vekst. Bildet viser arbeidere som transporterer stålwirer på et stålmarked i Shenyang i den nordøstlige provinsen Liaoning.
SHENG LI