I flere uker denne våren var forurensingen fra blågrønne alger i Tai-sjøen så stor at drikkevannet rundt millionbyen Wuxi var udrikkelig.

Mange av folkene som bor rundt innsjøen måtte slutte å bruke vannet, langt flere måtte finne seg i stanken.

78 mrd. til opprydding

Det var ikke første gang Kinas tredje største innsjø var blitt rammet. I årevis har tusenvis av kjemiske fabrikker og byer rundt sjøen dumpet urenset avfall i vannet. Dermed har et av Kinas vakreste steder blitt åsted for kraftig algeoppblomstring.

Men dette året var forurensingen så alvorlig at det skapte oppmerksomhet i Kinas landsdekkende medier. Fredag varslet myndighetene i Jiangsu-provinsen, hvor innsjøen ligger, at de i løpet av fem år vil bruke 108,5 milliarder yuan — om lag 78 milliarder kroner - på å rense Tai-sjøen og tilstøtende vannløp.

Ifølge Kinas statskontrollerte medier vil det blant annet skje gjennom strengere krav til rensingen av vannet som spyles ut i sjøen. Kinesiske medier har tidligere meldt at inntil 3000 forurensende virksomheter rundt sjøen vil bli stengt innen utgangen av 2009.

Så langt er om lag 1000 petrokjemiske virksomheter allerede stengt, ifølge myndighetene.

Miljøkriger fengslet

Dette er ikke første gang myndighetene har hatt ambisiøse redningsplaner for Tai-sjøen. Allerede på midten av 90-tallet satte regjeringen i gang omfattende programmer. Milliarder ble brukt for å bedre vannkvalitet.

Men på tross av løfter gitt som sent som i 2004 om å gjøre innsjøens vann drikkbart innen et tiår, er forurensingen bare blitt verre.

Håndteringen av krisen dette året har sådd ytterligere tvil om både lokale og nasjonale myndigheters vilje og evne til å ta tak i roten av problemet.

I mer enn ti år har områdets fremste miljøaktivist, Wu Lihong, vært en torn i øyet på lokale myndigheter og bedrifter, som har måttet høre på hans konstante kritikk. I 2005 ble han utnevnt til «miljøkriger» av den nasjonale folkekongressen, Kinas lovgivende forsamling.

Men kort tid før algeoppblomstringen i Tai-sjøen i mai og juni, ble Wu arrestert av det lokale politiet og anklaget for utpressing. I august ble han dømt til tre års fengsel basert på skriftlige tilståelser.

Wu selv hevder tilståelsene ble underskrevet etter at politiet hadde holdt ham våken i fem døgn.

Ikke råd til å tenke miljø

Lignende problemer finnes i stort sett alle forurensede områder i Kina. I dag er mer enn to tredel av alle landets vannløp forurenset. Det samme gjelder 90 prosent av grunnvannet.

Fortsatt økonomisk vekst er helt sentralt for lokale myndigheter som vil skape arbeidsplasser. Økonomiske vekst er også en av hovedkriteriene for forfremmelser i kommunistpartiet. Derfor går lokale myndigheter ofte hardere til verks overfor miljøaktivister enn forurensere.

I visse områder, blant annet langs den notorisk forurensede Huai-elven i det sentrale Kina, har års innsats og oppmerksomhet om miljøproblemer ført til svært få fremskritt.

Forsøk fra høyere myndigheter på å stenge ned forurenserne mislykkes ofte på grunn av manglende samarbeidsvilje fra lokale myndigheter. De tillater ofte bedriftene å åpne igjen, kort tid etter at de blir stengt.

Først i de senere årene har myndighetene i kraftig industrialiserte områder som Shenzhen og Dongguan i Sør-Kina sluttet med å forlenge lisensene til de verste forurenserne.

Disse farbrikkene, særlig innenfor den kjemiske industrien, flytter nå innover i landet. Der er behovet for investeringer, arbeidsplasser og skatteinntekter stort. Og mange har rett og slett ikke råd til å bekymre seg over fabrikkenes etterlatenskaper.

JYLLANDS-POSTEN/BERGENS TIDENDE: JES RANDRUP NIELSEN