bak nyhetene

GÖRAN LEIJONHUFVUD

Helgefreden ville ikke senke seg på Den himmelske freds plass i går, det kinesiske nyttårs første dag. Politiet holder plassen i et jerngrep og kroppsvisiterte alle av frykt for at de skulle tilhøre Falun Gong. Sikkerhetsoppbudet var større enn noensinne etter tirsdagens selvbrenning på plassen.

Hvordan kan en tilsynelatende harmløs gruppe som Falun Gong fremstå som en slik trussel mot det kinesiske kommunistpartiet – som tross alt har sittet med makten i mer enn et halvt århundre.

Fem mennesker satte fyr på seg selv midt på Tiananmen, selve midtpunktet i den kinesiske nasjonens liv. Regjeringen gikk straks bombastisk ut med at de tilhørte Falun Gong. Så vanvittige er tilhengerne av Falun Gong, var budskapet.

Like kjapt avviste Falun Gongs talskvinne at det dreide seg om noen av deres medlemmer, eller at de skulle gripe til slike metoder.

Står for renhet Om vi går tilbake til starten, hvordan bevegelsen oppsto og hvordan den kunne bli en slik torn i øyet til regimet, ser vi at trusselen ligger på to plan: åndelig og organisatorisk.

Bevegelsen står nemlig for den renheten som kommunistpartiet mistet. Samtidig er den like velorganisert som partiet.

Falun Gong trivdes og vokste i 90-tallets klima. De økonomiske reformene innebar en fiksering på det materialistiske, noe som igjen førte til økt korrupsjon.

Åndelig tomhet Mange kinesere opplever en åndelig tomhet. Partiet har i praksis gitt opp all ideologi. Lederne oppfatter det slik at deres mandat går ut på å se til at folk hele tiden får en litt bedre levestandard. Det er partiets eneste sjanse til å få beholde makten.

Falun Gong er ikke den eneste gruppen som tiltrekker seg kinesere som søker en åndelig dimensjon.

Mange vender seg til kirkene, til tross for at de blir trakassert. En rekke mer eller mindre merkelige sekter blomstrer også.

Det tiltrekkende med Falun Gong er nøkkelbegrepet renhet. Kjernen av tilhengere er middelaldrende mennesker som lengter etter den tiden da tilværelsen var mer ukomplisert og kommunistpartiet var nesten helt ukorrumpert.

Dette har regimet problemer med å takle. Falun Gong representerer den dårlige samvittigheten hos lederne i Beijing. Landets ledere slår like hardt ned på bevegelsen som mot de renhjertede studentene i 1989, da disse påpekte korrupsjonen og kledde av regimet.

Beijing vil fremstille gruppen som farlig. Dels hevder propagandamakerne at et hundretall mennesker mister livet på grunn av en overtro på metodens legende kraft. Dels fremstiller de gruppen som upatriotisk fordi ledelsen befinner seg i utlandet.

Samtidig frykter lederne eksempelets makt som Falun Gongs velsmurte organisasjon utgjør, selv om bevegelsen ikke har noen politiske ambisjoner (noe Beijing hevder). Tilhengerne fortsetter å dukke opp og minne om sin eksistens over alt, tross forbudet mot «den onde sekten» som kom for 18 måneder siden.

Råtner innenfra Utøving av Falun Gongs bevegelser og meditasjon virker for oss som en harmløs foreteelse. Men Kinas ledere vet at kommunistpartiet råtner innenfra. Fra deres synspunkt er det helt riktig å ta dette dødsens alvorlig.