President Hus retur var første tegn på at Kinas øverste politiske ledelse – politbyrået som består av ni personer inklusiv president Hu Jintao og statsminister Wen Jiabao – nå er engasjert i håndteringen av den etniske uroen mellom han-kinesere og uigurer i Xianjiang-provinsen. Ikke siden Tiananmen-massakren i 1989 har toppen av kommunistpartiet vært involvert i en krisehåndtering.

Les også — Tibet er en intern sak

Kinas øverste politiske ledelse har vært nesten usynlig siden uroen blusset opp selv om volden har fått bred dekning i Kinas statskontrollerte aviser, radio- og TV-stasjoner. I motsetning til fjorårets uro i Tibet, da Kinas statsminister Wen Jiabao langet ut etter Dalai Lama, har ingen av Kinas ni øverste ledere uttalt seg offentlig om urolighetene i Xianjiang.

Hemmelighetskremmeri

Stillheten er symptomatisk for den kinesiske ledelsens krisehåndtering og lederstil, som skiller seg vesentlig fra vestlige politikeres.

Kinas øverste ledelse er ekstremt hemmelighetsfull og beskrives best som en svart boks hvis indre mekanismer forblir ukjente for omverdenen. I motsetning til Vestens politikere, som i krisesituasjoner ofte benytter mediene til å appellere til folket, er kinesiske lederes TV-opptredener som oftest koreograferte reportasjer uten direkte tale.

Det kan skyldes at statsapparatet har nesten full kontroll med landets medier: TV, radio, aviser og i mindre grad internett regnes stadig som integrerte deler av det politiske systemet. Etter uroen kuttet provinsmyndighetene i Xinjiang internettet i provinshovedstaden Urumqi for å hindre volden i å spre seg, og også mobilnettet var utsatt for restriksjoner.

Muligens etter lærdom av iranske erfaringer stengte Kina dessuten adgangen til Twitter, Facebook og Fanfou, Kinas svar på YouTube, mens internettsensorer sørget for å fjerne uautoriserte bilder og informasjon fra internett.

Begrensninger

Men Hu Jintaos retur kan være tegn på hemmelighetskremmeriets begrensninger, og at landets egne ledere ikke tør overlate til propagandamaskineriet og internettkontrollen å styre konflikter av denne type.

Statens foretrukne valg av kommunikasjonsform, enveiskommunikasjon kombinert med et solid oppbud av væpnet makt, streng informasjonskontroll og mangel på fakta har hindret enhver form for informert debatt etter søndagens hendelser.

Kinesiske myndigheter har stadig ikke forklart hvilke omstendigheter som førte til 156 drepte (offisielt tall); om de drepte var han-kinesere eller uigurer; om de drepte var demonstranter eller uskyldige sivile; og om politiets innsats førte til sårede og drepte.

Ifølge vestlige medier i Urumqi er byen i stedet forvandlet til en veritabel ryktesmie der rykter svirrer blant uigurer og kinesere om grusomheter begått av den annen part.

Tross oppfordringer om det motsatte har det også de siste dagene vært mindre sammenstøt mellom demonstranter og paramilitære styrker i Urumqi.

Onsdag meldte kinesiske myndigheter at de ansvarlige for søndagens drap vil bli henrettet. Lokale uigurer har sagt til vestlige medier at myndighetene har tømt hele kvartaler for menn av uigurisk avstamning.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

PASSES PÅ: To etniske uigurer sitter på en trapp mens en kinesisk politimann står og passer på.
BESKYTTER SEG: Med det de har for hånden prøver uigurene å beskytte seg i Urumqi.