Hvis Kina er verdens fabrikk og India verdens servicesenter, er Latin-Amerika verdens råvarelager.

Dette har Kina forstått å utnytte til fulle de siste fem årene. Handelen mellom de to blokkene har akselerert fra globalt sett ubetydelige summer i 2001 til ca. 375 milliarder kroner i 2006.

Kritiske røster vil ha det til at Kinas inntog i Latin-Amerika oppfattes som en «cuento chino», som betyr en kinesisk fantasi— eller eventyrfortelling. Men disse beskyldningene er gjort til skamme, og mye tyder på at veksten vil fortsette de neste årene.

Årsaken er enkel: Latin-Amerika flyter over av metaller, olje og soya, som Kina kjøper opp for å styrke sin egen vekst. Resultatet er - ifølge uttalelser fra flere økonomiske eksperter, Verdensbanken og uavhengige tenketanker - en «vinn-vinn»-situasjon. Dette viser igjen i Latin-Amerikas økonomiske vekst, som de siste tre-fire årene i gjennomsnitt har vært på fem prosent, stort sett takket være Kina.

Bølge fra Kina

Noen opplever at konkurransen fra Kina blir for stor, spesielt innen området bearbeidede forbruksvarer i Mexico og Brasil. I Mexico setter den kinesiske bølgen av billige produkter landets store tekstil- og leketøysindustri under hardt press. Mexicos handelsunderskudd med Kina er stort, og Brasil har ennå ikke, slik som de har planlagt, fått fart på eksporten av lokalprodusert teknologi, men eksporterer fremdeles mest jernmalm og soya.

Blant fagforeninger er frykten at Latin-Amerika hjelper Kina til å hevde seg i et forbruksvaremarked som Brasil og Mexico helst vil konkurrere i selv. Dermed blir de værende i den lite flatterende posisjonen som den globale forbrukerkjedens første og billigste ledd; som råvarelageret de andre tapper fra.

Milliardinvesteringer

Startskuddet for handelssamarbeidet kom med Kinas daværende president Jiang Zemins landgang i Latin-Amerika i 2001. Det ble fulgt opp av Hu Jintaos statsbesøk i Argentina, Brasil og Chile i 2004 og i Mexico i 2005. Det ble underskrevet en rekke samarbeidsavtaler og løfter om tresifrede milliardinvesteringer, ikke minst til gagn for den foreldede latinamerikanske infrastrukturen.

Latinamerikanske ledere med «dollar i blikket» invitert store kinesiske delegasjoner til alt fra typisk brasiliansk barbecue til argentinsk tango, og jubelen ville ikke ta noen ende.

Gleden kjølnet fort da det gikk opp for offentligheten at store deler av løftene besto av hensiktserklæringer, eller som den argentinske økonomiprofessoren Juan Llach uttrykte det: «De to første minuttene av en to timer lang film.»

USA mulig truet

Uansett: For latinamerikanerne er betingelsen gode. Handelen med Kina innebærer få politiske krav, sikrer hard valuta, bistand, billige kreditter og direkte investeringer.

Ennå har ikke Kinas inntog kollidert med USAs handelsinteresser i den «latinamerikanske bakgården». Likevel kan man i en rapport fra tenketanken Interamerican Dialogue, som går til amerikanske embetsmenn og kongressmedlemmer, lese følgende:

— Noen oppfatter i dag Kina som den største trusselen mot amerikanske interesser i regionen siden slutten av den kalde krigen, dette basert på Kinas utbredte interesser i Panamakanalen, innsettelse av fredsbevarende styrker på Haiti, støtten til Cuba og den stigende interessen for venezuelansk olje.

Andre er langt mer positive. De tror Kinas engasjement kan gi det tradisjonelt økonomisk ustabile og politisk omskiftende Latin-Amerika et puff fremover slik at landene blir i stand til å hevde seg i den internasjonale konkurransen.

ADRIANO MACHADO, AP (arkiv)