Da Huang Xu var ung soldat i en artillerienhet på kysten av Kina tidlig på 80-tallet, var krig med Taiwan en konstant trussel.

– Vi var på øverste beredskapsnivå hver eneste dag, og vi trente for en eventuell Taiwan-situasjon hele tiden, sier sjåføren fra storbyen Xiamen, bare noen mil fra den selvstyrte øya på den andre siden av Taiwan-stredet.

I dag har dynamikken over stredet endret seg, selv om Beijing fortsatt gjør krav på øya som oppfattes som en utbryterprovins. Handelen mellom Kina og Taiwan blomstrer, og landenes økonomier er stadig tettere sammenvevd.

Men selv om militærøvelsene og artilleriskytingen fra gamle dager hører fortiden til, er det fortsatt spenning, og saken dominerer Kinas sikkerhetsagenda.

Den militære utviklingen har også gått sin gang langs kysten av Fujian. Der det tidligere sto artilleribatterier, er det nå utskytingsramper for til sammen 800 avanserte fjernstyrte raketter.

Økende budsjett

Kinas utgifter til det militære har økt jevnt og trutt de siste årene, og når Folkekongressen samles på mandag, ventes det at den vedtar en ny stor økning på minst 10 prosent på forsvarsbudsjettet.

En talsmann for den kinesiske folkekongressen, Jiang Enzhu, sa søndag at Kina øker forsvarsbudsjettet med 17,8 prosent i år, til nærmere 280 milliarder kroner. Landet vil bruke 7,5 prosent av statsbudsjettet på forsvaret, hevdet Jiang. Pengene skal blant annet gå til nye raketter, marinefartøy og jagerfly.

I fjor vedtok Folkekongressen et forsvarsbudsjett på 225 milliarder kroner – en økning på 14,7 prosent i forhold til året før. Men ekspertene mener at Kina i virkeligheten bruker halvannen til tre ganger så mye på forsvaret.

Å hindre at Taiwan erklærer uavhengighet er fortsatt en av de viktigste prioriteringene for de væpnede styrkene, som består av 2,3 millioner soldater og følgelig er den største hæren i verden.

Etter Beijings oppfatning er Taiwan en del av kinesisk territorium som skal gjenforenes med moderlandet, om nødvendig med makt.

Nye horisonter

Men etter hvert som Kinas forsvar blir mer effektivt og bedre utstyrt, tror ekspertene at Beijing ser lengre enn bare over Taiwanstredet. Et land av Kinas størrelse har globale interesser, og andre områder kan få betydning også militært.

– Taiwan er en del av agendaen. Men Taiwan er ikke alt, ikke engang en stor del av agendaen lenger, sier Li Peng, som er visedirektør ved Taiwan-instituttet på Xiamen-universitetet.

For eksempel har Kina stor økonomisk interesse av å trygge skipslastene med varer og olje som passerer Malakkastredet. Mange mener Kina er opptatt av å gjøre seg gjeldende i hele regionen, spesielt siden rivalene Japan og India ruster opp.

Bekymring

Mange eksperter sier at mye av det kinesiske forsvaret er oppblåst og utdatert, men sterk vekst i et lukket system skaper bekymring, spesielt i USA.

Kina forsvarer seg med at de har en lang grense som skal forsvares og at de derfor er nødt til å øke budsjettet for å modernisere styrkene.

Men i løpet av det siste året har Kina lansert et nytt jagerfly, vist at de kan blinde amerikanske satellitter med laserstråler fra bakken, og bevist at de kan skyte ned satellitter ved å treffe en av sine egne med en rakett.

Visepresident Dick Cheney uttrykte USAs bekymring da han under et Asia-besøk i forrige uke sa at Kinas militære oppbygging ikke er i samsvar med Kinas uttrykte målsetting om en fredelig vekst.

Ekspertene mener at de kinesiske styrkene kommer til å være en stadig større utfordring for USAs og andre lands militære i regionen, uansett om de diplomatiske forbindelsene er gode eller dårlige.

At de tradisjonelt bakkebaserte styrkene er i ferd med å skifte bli skiftet ut med et forsvar som baserer seg mer på marine og flyvåpen, oppfattes også som et faresignal for naboland og andre vestlige makter som USA. (©NTB)