Beijing/Toronto: Den såkalte referansekursen var mandag på 6,7890 yuan mot dollar, ørlite sterkere enn fredagens kurs på 6,7896. Det er den sterkeste oppjusteringen av yuanen siden 2005, da Kina slapp løs yuanen og knyttet seg til det flytende valutamarkedet.

Dermed har Kina tatt skritt for å la valutaen flyte litt nærmere sin egentlige verdi. Analytikere mener likevel at oppjusteringen ikke er stor nok til at det innebærer en betydelig endring i Kinas strikte valutapolitikk.

Fortsatt undervurdert

Etter massivt internasjonalt press justerte Kina også i hele forrige uke kursen på sin nasjonale valuta. Flere økonomiske eksperter mener imidlertid at den kinesiske yuanen fortsatt er undervurdert opptil 40 prosent sammenlignet med dollar.

USA, som er en av Kinas viktigste handelspartnere, har i lang tid klaget over at Kina holder valutakursen sin kunstig lav for å støtte sin egen eksportindustri.

På G20-toppmøtene i Toronto i helgen understreket president Barack Obama at han forventer at Kina tar valutapolitikken alvorlig.

— Jeg forventer at de vil være seriøse med tanke på den politikken de har kunngjort, sa Obama.

På tå hev

Men til tross for at Beijing oppjusterer valutaen, noe som blir sett på som en gest til Washington, understreker den kinesiske sentralbanken at den på ingen måte vil la seg true til mer dramatiske grep.

Lederne for G-20-landene ønsket tydeligvis ikke å presse eller provosere Kina mer enn strengt nødvendig. De styrte i slutterklæringen etter møtet utenom konfrontasjon med Kina på spørsmålet om verdien av yuan.

Kina fraba seg til og med å få ros for å la yuanen flyte litt nærmere sin egentlige verdi siden det ville innebære at andre i det hele tatt har noe å si over kinesisk valutapolitikk.

Halvere underskudd

Ellers var slutterklæringen fra toppmøtet preget av at landene forplikter seg til å redusere svulmende gjeld og gapende budsjettunderskudd innen 2013.

Men til forskjell fra tidligere toppmøter i G20 siden finanskrisen oppsto, ble de også enig om å gi hvert land større spillerom til selv å velge tempo og tiltak for å kutte underskuddene og gjøre bank- og finanssystemet mer sikkert og stabilt.

Budsjettunderskuddene skal dessuten halveres, og det uten å skade den økonomiske veksten som så vidt er i gang.

Å love å halvere underskuddene burde virke enkelt siden USA allerede har lovet det, og Europa betrakter det som minimum av det som trengs. Bare for Japan blir det gjort unntak siden deres underskudd er langt større enn de andres.

Men skeptiske eksperter har merket seg at uttalelsene om en halvering av budsjettunderskuddene ikke er bindende, og at slutterklæringen er full av unntak og betingelser.