Ifølge en erklæring etter møtet mellom Kinas president Xi Jinping og USAs president Barack Obama i Beijing, tar Kina sikte på at deres utslipp skal reduseres fra 2030, mens USA vil kutte med 26-28 prosent fra 2005-nivået innen 2025.

Kina vil satse på at toppen av CO2-utslippene skal nås enda tidligere enn 2030, og også forsøke å øke andelen ikke-fossil energi til 20 prosent fra 10 prosent i fjor, noe som vil kreve en kraftig utbygging av atomkraft og fornybar energi.

Etter møtet sa Xi at Kina og USA er fast bestemt på at det skal bli en avtale på klimakonferansen i Paris neste år.

— Vi er enig om å sikre at det blir en avtale under de internasjonale forhandlingene om klimaendringer i Paris, sa Xi, mens Obama kalte enigheten om utslippsmål historisk og en viktig milepæl i forholdet mellom USA og Kina.

Håper på momentum

Amerikanske tjenestemenn sier at de forpliktende målsetningene, som er resultat av mange måneder med samtaler mellom verdens to største forurensere, bør oppmuntre andre land til å fastsette konkrete mål og bidra til momentum foran forhandlingene om en ny global klimaavtale fra 2020.

Forskerne mener det må drastiske tiltak til for å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, og at det vil få katastrofale følger om verden mislykkes.

Kina og USA, som sammen produserer nærmere 45 prosent av verdens CO2, vil være sentrale for å sikre en avtale om kutt i CO2-utslippene i Paris neste år. Kina står for 28 prosent, USA 14 prosent og EU 10 prosent av de globale utslippene.

De to landene har lenge kranglet om målsettingene og ment at den andre må bære det største ansvaret for å kutte i utslippene.

Skjær i sjøen

Selv om det er nytt at de to fastsetter tallmessige mål og datoer, er løftene uansett uklare, og det er like uklart om de er politisk mulig.

— Det er et godt tegn og bidrar til å gi forhandlingene et puff framover. Men målene er ikke ambisiøse nok, og det er rom for forbedringer hos begge, sier Tao Wang som er miljøforsker ved Tsinghua-Carnegie-senteret i Beijing.

Men utfordringene blir mange. Selv om Kina nå har satt en dato, er det en uklar forpliktelse som gir mye rom for manøvrering og endring.

Kina har skrytt av sin innsats for å redusere avhengigheten av kull og olje, men likevel er økonomisk vekst prioritert, og etterspørselen etter energi høy.

Mens USA, som aldri ratifiserte Kyoto-avtalen, tidligere har lovet å kutte utslippene, har målene endret seg eller ikke blitt oppfylt. Trass i at USA i 2009 fastsatte et konkret mål, økte utslippene av drivhusgasser i fjor.

Motstand fra Kongressen

Målet som Obama kunngjorde onsdag er ti år fram i tid, men selv har han bare to år igjen som president. Allerede har han måttet benytte dekreter for å få gjennom viktige miljøreguleringer, og etter høstens valg får han en ny kongress med republikansk flertall i begge kamre.

Det vil gjøre det enda vanskeligere å få miljøtiltak gjennom i Kongressen, og bare minutter etter pressekonferansen i Beijing var den påtroppende flertallslederen i Senatet, Mitch McConnell, selv fra kullstaten Kentucky, ute med krass kritikk.

— Denne urealistiske planen som Obama skal belaste sin etterfølger med, vil bare føre til økte strømpriser og færre jobber, sa han og fordømte det han kalte Obamas ideologiske krig mot kull som vil gjøre livet surt for vanlige folk og gruvearbeiderne.

Han gjorde det klart at en viktig prioritet for ham i den nye Kongressen blir å fjerne byrdene som miljøreguleringer har skapt for folk.