Ole Mathismoen

Nå i formiddag legges konklusjonene fra tre års arbeid frem i Paris. Selve den 1600 sider store teksten og en vitenskapelig, såkalt teknisk oppsummering, publiseres ikke før seinere i våres. De siste dagene har ledelsen i FNs klimapanel (IPCC) sittet sammen med myndighetsrepresentanter fra 130 land for å skrive et sammendrag for beslutningstakere, «Summary for policymakers».

Dette dokumentet er viktig fordi det er det de fleste av verdens politikere orker å lese og følgelig blir basis for deres beslutninger. Men fordi IPCC er en del av FN-systemet skal altså regjeringene være med på å bestemme ordlyden i de vitenskapelige konklusjonene. Ord for ord, setning for setning er diskutert og slipt på de siste dagene og nettene. Kilder som står forhandlingene nær sier at som alltid er det Kina og Saudi-Arabia som har vært vanskeligst. De to landene gjør hva de kan for å dempe ordbruken og vanne ut konklusjonene. Blant annet vil de ha frem en langt større usikkerhet om klimaendringene enn det de 2500 forskerne selv har konkludert med.

Det politiske sammendraget er også viktig fordi det, tro det eller ei, også skal være en rettesnor for ordlyden som skal brukes i selve det vitenskapelige sammendraget.

Klimapanelet har i årevis vært kritisert for å ha politiske motiver. Frem til nå har kritikken først og fremst kommet fra dem som mener klimapanelet overdriver og at klimatrusselen ikke er et problem. Men i år kan kritikken bli sterkest fra dem som mener klimapanelet er altfor forsiktig. Det gjelder ikke minst de ventede konklusjonene om at det neppe blir snakk om issmelting i Antarktis de neste hundre år. En rekke polarforskere har den siste tiden hevdet at dette ikke stemmer. Blant annet har forskere i British Antarctic Survey hevdet i britisk presse den siste uken at nettopp det skjer. Nedsmelting av isbergene rundt Sydpolen vil kunne føre til dramatisk havnivåstigning.