De forskjellige meningene om Mao som ikke kan diskuteres offentlig, er likevel kommet klart fram på Kinas svar på Twitter, Sina Weibo. Flere har luftet sine frustrasjoner over at tilsvarende 15 milliarder kroner etter planen skal brukes på å markere 120-årsdagen.

— Hvor mye koster det å rydde opp i forurensingen? Hvor mye koster helseforsikring? Hvor mye tilbyr myndighetene fattige studenter så de kan få lunsj, skrev en opprørt nettbruker i høst.

Xiangtan by, som omfatter landsbyen Shaoshan der Mao ble født, skal alene bruke 15.5 milliarder yuan, som tilsvarer omtrent samme beløp i norske kroner, på 16 arrangementer i anledning dagen, skrev avisen Changsha Kveldsnytt for en tid siden. I tillegg kommer et enormt antall arrangementer rundt omkring i landet.

Massedød

Mao ledet Kina fra han erklærte Folkerepublikken Kina for opprettet 1. oktober 1949 og nærmest til sin død i september 1976. Død fulgte også som resultat av hans politikk og massekampanjer.

Fremst blant dem står bevegelsen som pågikk fra 1958 til 1961, kalt Det store spranget framover. Kinas landbruk og industri skulle moderniseres, og det i form av en enorm massemobilisering med militærlignende organisering.

Sammen med dårlig vær førte kampanjen til at landbruksproduksjonen sank, mens store deler av bøndene ble satt i sving med alt annet enn å dyrke jorda og høste avlingene. Massedød fulgte, også med innslag av kannibalisme.

Både før og etter Det store spranget hadde Maos politikk også krevd millioner av liv. Utrenskninger på 1950-tallet krevde 1-2 millioner liv, og Kulturrevolusjonen fra 1966 til 76 kostet et tilsvarende antall liv. Henrettelser, politiske drap, tortur og mishandling var legitime midler i Maos klassekamp.

Status

Store deler av befolkningen holder fortsatt Mao høyt i kurs, ikke minst de fattigere. For økonomisk likhet rådde. Fattigdommen var jevnt fordelt. Lønna var nesten like dårlig for alle, og elementære sosiale ytelser som helsevesen, skole og barnehage ble besørget av fabrikken eller folkekommunen.

Venstreorienterte enkeltpersoner og grupper i og utenfor Kinas kommunistparti hyller Mao. Partiets ledelse har neppe planer om å gjeninnføre maoistisk politikk, men partileder Xi Jinping flørter med visse deler av maoismen. Blant annet har han i år lansert en kampanje for «masselinjen», et av Maos sentrale begreper for hvordan partiet skulle forholde seg til befolkningen.

Legitimerer Xi

Mao har avgjørende betydning for Xi, fastslår professor i statsvitenskap Wang Qiang ved Tsinghua-universitetet i Beijing overfor nyhetsbyrået DPA.

— Han bygger sin legitimitet og politiske makt på Mao, sier Wang og peker på at Xi i det første året ved makten også har gjeninnført «kritikk og selvkritikk», et annet maoistisk mantra.

Som partileder har Xi også gitt klare retningslinjer om at kommunistpartiet ikke kan akseptere noen deling av Folkerepublikkens historie i «under og etter» Mao. Hele Folkerepublikkens historie må forsvares, ifølge Xi.

Til grunn ligger trolig en frykt for at en omfattende og åpen kritikk vil svekke partiets legitimitet og grep om makten og befolkningen betydelig.

Delte meninger

Xi sa i november at feiringen av 120-årsdagen måtte være «storartet, enkel og pragmatisk». Ordene falt under et besøk i Hunan-provinsen, der Maos fødested Shaoshan ligger.

Men Shaoshans myndigheter har ikke samme trang til beskjedenhet.

— 120-årsdagen til kamerat Mao Zedong er den største politiske oppgaven som stiller alt annet i skyggen, heter det på myndighetenes nettside ifølge nyhetsbyrået DPA.