– Det er bare kreativiteten som setter grenser for hvordan enkelte kvitter seg med uønskede katter, sier Liv Sandal i Dyrebeskyttelsen Bergen.

En tilfeldig forbipasserende fant de tre seks uker gamle kattene forlatt midt på Sotrabrua 1. juni i en banankasse. Ikke langt unna lå den fjerde overkjørt.

Dyrevernbevegelsen opplever dette hvert eneste år. Uplanlagte kattekull settes bort for å dø når ferien står for døren. Dyrebeskyttelsen Bergen omplasserer årlig over 300 katter, og trykket er høyest i feriesesongen.

Les også: Pus på sosial sommerskole

– Den vanligste metoden er å kjøre kattene til et sted hvor de ikke er kjent, for å så forlate dem der. Det er ikke uvanlig at barnehager kontakter oss fordi noen har forlatt kattungene sine i barnehagen. Kanskje eierne gambler på at noen der vil ta seg av dem?

Les også: Pus dumpet i en skråning

Lav status

Sandal forteller at bergenserne er blitt flinkere til å forhindre uønskede kull, men problemet er ennå stort.

– Folk er blitt flinkere til å kastrere og sterilisere kattene sine, men dette problemet er sterkt forbundet med det private kattemarkedet. Det er ikke uvanlig å se annonser for syv uker gamle kattunger som eieren må bli kvitt. Folk klarer ikke planlegge kullene slik at det ikke kolliderer med ferier og slikt. Dermed får de hastverk, og kan ty til slike løsninger.

Les også: Fjernadopter en katt

Ifølge Sandal kan en hunnkatt føde opptil tre kull à seks-syv kattunger i året. Organisasjonen Kattens VERN i Bergen hevder det årlig fødes 60 000 kattunger. Kun 20 000 av disse får et hjem. Kattenes produktivitet er dermed årsaken til den lave statusen dyrene har fått.

– Katter har fremdeles lav status. Det ser en av rubrikkannonsene; rotter, fugler og kaniner selges, mens katter alltid gis bort. Dette er et tegn på at katter har lav verdi, sier Sandal.

– Sterilisering for dyrt

Sandal tror de uplanlagte kullene kan forklares på bakgrunn av økonomi.

– I dag selger dyreklinikkene pakkeordninger med sterilisering/kastrering og chipmerking av katter til rundt 1600 kroner. Mange vil eller kan ikke bruke så mye på kattene sine.

Fremtiden til de tre kattungene ser likevel lys ut.

– Clara er allerede reservert, men Cedrik og Claudia har ennå ikke fått et hjem.

Sandal tror likevel ikke det vil ta lang tid før også disse får et sted å bo. Hun oppfordrer interesserte til å ta kontakt med Dyrebeskyttelsen.

– Dette er to vakre katter som tydelig har vært i et hjem. Vi beholder dem til de er tolv uker, og gir dem ormekurer, vaksiner, samt sterilisering og kastrering. Deretter kan kattungene kjøpes. Vi krever også at kjøper undertegner en kontrakt som blant annet sier at kjøper forplikter seg til å overholde dyrevernloven.

Lange ventelister

Dyrebeskyttelsens hjelpesenter for katter i Jekteviken er alltid fullt, og ventelistene for katteeiere som vil omplassere kjæledyrene sine er lange. Likevel tar det ikke lang tid før kattene får nye hjem.

Sandal ønsker at folk tenker seg om en ekstra gang neste gang de går til anskaffelse av en katt. Dyrebeskyttelsen Bergen har for tiden 40 katter som venter på omplassering.

– For tiden har vi en katt hos oss som ble dumpet på dørstokken vår i en kasse. Den var så syk og skadet at den ene foten måtte amputeres. Å behandle dyr slik hører ikke hjemme noensteds i vårt samfunn.

Sandal mener myndighetene må engasjere seg i større grad.

– Vi må få ut informasjon om kattenes utvikling og hvilke tiltak katteeierne selv må gjennomføre i forhold til sine katter. Chipmerking er et viktig virkemiddel; da kan man alltids finne ut hvem eieren er. I dag er dyrevernorganisasjonene blitt en sovepute; ikke ett eneste politisk parti har dyrevern på programmet sitt. Jeg har ikke tall på hvor mange dyrevernsaker vi har politianmeldt, men det får aldri konsekvenser. Det finnes rett og slett ikke ressurser til dette arbeidet, avslutter Sandal.

Hva mener du om dyreplageriet? Si din mening i kommentarfeltet!

DYREBESKYTTELSEN BERGEN