— Hva sier du? Sant du skal være her hos meg?

Det er formiddag på Odinsvei Bosenter og katten Peter sitter trygt plantet i Oddlaug Pettersons fang.

Pettersons folder hendene sine rundt kattens nakke. Tomlene glir gjennom den rødlige pelsen. Hun ler stille.

— Jeg er bestevenninnen hans, skjønner du, hvisker hun og blinker hemmelighetsfullt.

Hun kaller ham bare Cæsar, det samme som katten hun hadde da hun var liten. Han lyder begge navn.

Utplasserer katter

Peter flyttet inn i januar og ble adoptert i april. Han er den første katten som er adoptert gjennom firmaet Kjæledyrhjelpen. Målet til bedriften er å plassere ut katter på eldrehjem og hos eldre som bor for seg selv.

— Det er mange katter som trenger et hjem, samtidig som det er mange eldre som føler seg ensomme og som synes det er godt å føle at de tar vare på noen. Jeg tenkte at det måtte være mulig å gjøre en kobling der, forteller Jorun Gunnerud, som står bak ideen.

De utplasserte kattene har en prøvetid på tre måneder, i tilfelle det skulle oppstå problemer.

— Intensjonen er alltid at de skal bli adoptert. Det siste disse kattene fortjener er å bli kasteballer mellom ulike hjem, men i tilfelle det skulle oppstå redsel, allergi eller andre problemer, er det lurt å ha en prøvetid, sier Gunnerud.

Daglig leder ved bosenteret Ingrid Hage var ikke sen om å benytte seg av tilbudet.

— Katten dekker et behov for nærhet hos de eldre. Mange er ensomme, men har godt selskap av et dyr. Til og med de som ikke har tale, kan ha glede av å ha dyret rundt seg. Han tar oppmerksomheten på en positiv måte, forteller hun.

- Rampete

Kristian Gjøvåg kommer inn i stuen.

— Skal vi snakke om katten? Ansiktet former seg i et stort smil. Han forteller at Peter er både god og snill, men også litt rampete.

— Han hopper opp i sengen min hele tiden, så jeg må lukke døren hvis jeg ikke vil ha besøk. Da står han utenfor og skraper på døren, forteller han og ler høyt.

Gjøvåg har bare bodd på senteret i to måneder. Det tigerstripete kjæledyret skaper ekstra glede i hverdagen.

— Vi har det alltid fint sammen. Ofte ligger han på fanget mitt og bare koser seg, forteller han og viser hvordan han ved et nikk signaliserer at det er greit at han hopper opp på fanget hans. Rister han på hodet, betyr det nei.

— Katter er smarte sånn, forklarer han.

- En sjette sans?

Noen spesielle opplevelser har det blitt. En dag, da det fremdeles var vinter, kom ikke Peter inn i fellesstuen som han pleide. Han vil bare ligge inne på rommet til en beboer som er blitt veldig svak.

— Han lå tett inntil magen hans og ville ikke flytte seg, forteller Mona Boga, teamleder på avdelingen.

Etter tre dager klatret katten ut av sengen og begynte å sirkulere rundt i rommet.

— Han mjauet og var urolig. Et par timer senere døde beboeren. Det var en veldig spesiell opplevelse for oss som jobber her, forteller Boga alvorlig.

Hun tror det var godt for den syke beboeren å ha katten der i sine siste timer.

— Hvis ikke hadde han nok gitt et tegn på at han ikke ønsket den kontakten. I stedet tror jeg han hadde glede av den nærheten og varmen som katten ga, sier hun.

- Ikke angret

Peter har gjemt seg under bordet. Petterson løfter den lilla duken og bøyer hodet ned for å se.

— Hvor er du? Kom hit til meg da, sier hun og gnir fingertuppene mot hverandre.

— Jeg har alltid trivdes her, men jeg trives bedre enn noensinne etter at katten kom, forteller hun.

Og det samme gjør nok katten, som etter hvert har opparbeidet seg i overkant høy trivselsvekt.

— Beboerne er veldig opptatt av at katten skal få nok mat. Nå må vi porsjonere ut maten, for han er blitt litt for tjukk. Nå kaller vi ham bare Peter den store, sier Hage.

Hun har ikke angret en dag på at hun tok inn den nye beboeren

— Når jeg ser hva han gjør for de eldre, blir jeg veldig glad, sier hun.