ØRJAN BRATTETVEIT

Hjelp kommer til fra store deler av verden etter Jeannes herjinger med et av verdens fattigste land. Tallet på døde øker likevel stadig, og kommer opp i flere tusen. Dette skjer bare noen måneder etter at rundt 2000 haitianere omkom i flom.

Klimaet har herjet hardt med de karibiske nasjonene i år, og resultatet på Haiti blir på grunn av den enorme fattigdommen dramatiske. Her er infrastrukturen håpløs, jorden og skogen i stor grad ødelagt på grunn av rovdrift og myndighetene er ikke i stand til å sette i gang nødvendig evakuering når uværet rammer.

Ifølge FN er avskoging hovedgrunnen til de store skadene etter Jeanne. FN opplyser at over 60 prosent av haitianerne verken har strøm eller gass, og trenger ved for å få seg sitt daglige måltid varm mat. Spede treplantingsprosjekter hjelper lite, trær hogges ned like fort som de plantes.

Frustrasjon og uro

FN og nyhetsbyråene rapporterer om stor frustrasjon og uro blant befolkningen i katastrofeområdet. En rekke småbarn skal gå forlatt og i sjokk rundt i området. Væpnete personer stormer private hjem for å stjele mat som hjelpeorganisasjoner har delt ut. Det skal også ha forekommet ran av mat under transport av hjelpesendinger. Lik og kloakk i gatene fører til stor frykt for at epidemier skal bryte ut og kreve enda flere menneskeliv.

Lite minner om det Kristoffer Columbus i 1492 skrev om området som nå er Haiti: — Her er alt et menneske kan ønske seg.

I dag er listen over elendighet lang. I overkant av 80 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Haiti har et av verdens verste aids-tall å vise til. Rundt halvparten av befolkningen er analfabeter. Forventet levealder er så vidt 50 år. Rå vold og politisk uro hører hverdagen til. Landet regnes som et av det viktigste transittlandene for narkotika.

For to hundre år siden seiret slavene etter flere år med opprør, og Haiti ble verdens første svarte republikk. Basert på idealer fra den franske revolusjonen om likhet og verdighet, skulle de tidligere slavene selv styre landet. Men historien kan fortelle om 200 år med store lidelser under flere barbariske regimer. Det er nok å tenke på diktaturene til Francios «Papa Doc» Duvalier og sønnen Jean-Claude «Baby Doc» Duvalier, som med støtte fra USA gjennom flere ti år kunne styre landet med dyrisk vold og frykt.

Håpet som brast

Da den opprørske presten Jean-Bertrand Aristide i 1990 ble den første demokratisk valgte presidenten i Haiti, ble et håp om forandring tent for haitianerne. Men Aristide, som ble regnet som de fattiges mann, ble styrtet av overklassen og det militære etter bare få måneder. USA iverksatte en rekke straffetiltak mot den nye regjeringen, og i 1994 gjeninnsatte USA Aristide da store styrker med nordamerikanske soldater gikk i land i Haiti. Avtalen var at han ikke skulle stille til gjenvalg i 1995. Den tidligere presten holdt ord, men stilte til valg og vant igjen i 2000. Da brøt kaoset ut. Ikke minst fordi motstanden fra militære grupper var svært stor mot Aristide, som oppløste hæren før han gikk av i 1995. Kampene mellom regjeringstilhengere og opprørere toppet seg i begynnelsen av jubileumsåret, og 29. februar i år meldte nyhetsbyråene at presidenten flyktet fra landet. Selv hevder Aristide at han ble kidnappet av USA og tvunget ut av Haiti.

En midlertidig innsatt regjering skal styre landet frem til valg, skal holdes i løpet av neste år. Men jobben for den midlertidige statsministeren Gerard Latortue er svært vanskelig, selv om verdenssamfunnet under et møte i Washington i sommer ga lovnader om til sammen mer enn en milliard dollar til forskjellige tiltak for det lutfattige landet. I tillegg har en rekke nasjoner sendt politistyrker til Haiti for å prøve å holde lov og orden, uten at det har gjort slutt på væpnete konflikter og lovløshet. En rekke væpnete grupperinger, alt fra rebeller, narkotrafikanter, tilhengere av Aristides og kampgrupper fra den avsatte hæren gjennomfører stadige aksjoner og nekter å bøye seg for den USA-støttede regjeringens krav om å levere fra seg våpnene.

Slik situasjonen er i dag, er det liten grunn til optimisme med tanke på valget i 2005.