BODIL GARVIK

Forfatter og 1.amanuensis i journalistikk ved Høgskolen i Oslo, Elisabeth Eide, har lenge vært opptatt av hvordan vestlige medier rapporterer fra ikkevestlige og fattige land.

I fjor ga hun ut boken «Å se verden fra et annet sted. Medier, norskhet og fre m medhet», som hun skrev sammen med Anne Hege Simonsen.

Elisabeth Eide vil ikke felle noen entydig dom over norske aviser og etermediers dekning av Asia-katastrofen så langt.

— Dette er en av de største utfordringene FN-systemet har stått overfor, og det er en like stor utfordring for mediene. Journalistene jobber nå under ekstreme vilkår og press, påpeker Elisabeth Eide.

Katastrofe ble notis

At norske medier i startfasen av tragedien sendte sine folk hovedsakelig til Thailand er naturlig, mener hun:

— Det er forståelig, ut ifra det store antallet nordmenn som er rammet i Thailand. For eksempel Dagsrevyen har tidvis vært veldig fokusert på nordmenn. Men man må tenke både nasjonalt og globalt. Mange aviser som Dagbladet, Aftenposten og Klassekampen har likevel vært flinke til å få frem at dette er en global katastrofe.

Hun minner om andre store naturkatastrofer som har rammet fattige land, og knapt vært registrert i norske medier:

— I 1998 omkom for eksempel 10.000 fattige kystbeboere i en flodbølge i Gujarat i India. Det ble bare en notis i norske aviser. Nå blir man sterkt emosjonelt berørt av de mange nordmennene som er rammet, men man blir også tvunget til å reflektere over hvordan mediedekningen hadde blitt hvis nordmenn ikke var involvert.

Norsk-tamilers sorg

Hun berømmer overlevende turister for hvordan de trekker frem lokalbefolkningen i sine skildringer av dramaet:

— De overlevende har gang på gang fremhevet lokalbefolkningens hjelpeinnsats, og mediene har vært flinke til å formidle det.

For norske medier er Asia-katastrofen også en prøvesten i forhold til det flerkulturelle Norge, mener hun:

— Vi har mange rammede tamiler i Norge, som Bergens Tidende tidlig fokuserte på. Men det vestlige fokuset er generelt sterkt i mediene. Vi skal være på vakt nå mot tendensen til å underrapportere tamilenes sorg i forhold til etniske nordmenns sorg.

Utfordringer fremover

Elisabeth Eide synes ikke mediedekningen har vært for massiv, men peker på utfordringene som står foran:

— Etter hvert bør det bli en oppgave for mediene å se på vilkårene for overlevelse for dem som skal leve videre i disse områdene. Vi må også kunne lære noe om global empati, og om hvor sårbare fattige samfunn er i forhold til slike naturkatastrofer, som vi må også se i forhold til menneskeskapte katastrofer.

Når slike katastrofer skjer, mister vi også mye annen nyhetsinformasjon, minner hun om:

— Det er helt klart at vi i denne perioden går glipp av nyheter fra store deler av verden, som jo ikke står stille. I tillegg bør norske medier fremover i større grad få med seg det mediene i de rammede landene er opptatt av. En thailandsk avis hadde for eksempel som hovedoppslag nettopp at over 300.000 arbeidsplasser i turistnæringen nå har gått tapt.