Taliban fryktet nemlig intern splittelse mer enn angrep utenfra når de valgte å beskytte Osama bin Laden fremfor å utlevere ham på slutten av 1990-tallet, ifølge forsker Anne Stenersen fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Hun søker i sin ferske doktorgrad å nyansere bildet av forholdet mellom al-Qaida og Taliban. Stenersen argumenterer for at det ikke først og fremst var økonomisk og militær støtte, personlige vennskap eller felles ideologi som fikk Taliban til å holde sin hånd over bin Laden og hans nettverk også når presset utenfra økte.

Det var snarere Talibans frykt for intern splittelse og for å miste andre viktige støttespillere, ikke minst i Pakistan, som var motivet for å beskytte al-Qaida-lederen. Samtidig utviklet Taliban en sterk mistro til verdenssamfunnet.

— Taliban konkluderte med at de var mer redd for følgene av å utlevere ham enn av å ikke gjøre det, sier Stenersen til NTB.

Bin Laden ble drept av amerikanske soldater i sitt skjulested i Pakistan for vel ett år siden.

Brukt som kokker

En tradisjonell oppfatning, som også har vært rådende i USA, er at Taliban og al-Qaida fant sammen i et sterkt politisk, ideologisk og religiøst fellesskap. Dette er bare delvis riktig, ifølge Stenersen.

Et kjernepunkt var hvordan begrepet «jihad» (hellig krig) skulle tolkes. Mens Taliban ikke har hatt noen imperialistiske ambisjoner, kjemper al-Qaida for et verdensomspennende kalifat styrt etter en bokstavtro tolkning av Koranen.

Al-Qaida var derfor kritisk til Talibans tolkning av islam.

Beskjedent bidrag

Al-Qaida bidro dessuten bare i svært beskjeden grad økonomisk og militært til å sikre Talibans grep om makten, viser Stenersens intervjuer med tidligere Taliban-folk og analyser av dokumenter fra al-Qaidas treningsleirer i Afghanistan.

— De stolte ikke alltid på hverandre. Taliban var ikke fornøyd med al-Qaidas folk og brukte gruppens krigere blant annet som kokker og i forsyningsfunksjoner, forklarer hun.

En annen faktor var at det ikke var noen direkte vennskapsbånd mellom bin Laden og Taliban-lederne i Afghanistan før 1996.

Press om utlevering

Presset på Taliban om å utlevere bin Laden økte for alvor etter at USAs ambassader i Kenya og Tanzania ble bombet i 1998.

— Taliban gjorde et reelt forsøk på å løse saken ved å få bin Laden utlevert til en islamsk domstol, noe USA ikke tok seriøst. Taliban kunne blitt kvitt ham da, men bin Laden ble samtidig enormt populær etter ambassadebombingene, sier Stenersen.

Hun peker på at Taliban var under sterkt press fra religiøse og militære støttespillere i Pakistan om fortsatt å beskytte bin Laden.

Selvmordsangrep

Etter 11. septemberangrepet mot USA ble Talibans beskyttelse av al-Qaida-lederen hovedbegrunnelsen for invasjonen av Afghanistan. Stenersen sier det ikke er noen tvil om at al-Qaida hadde stor nytte av sitt fristed for å utvikle seg som organisasjon før angrepet.

Vesten har siden 2001 brukt enorme ressurser på kampen mot Taliban og al-Qaida, men så sent som i 2010 drepte en selvmordsbomber fra al-Qaida sju amerikanske CIA-agenter i Afghanistan.

Taliban er daglig i trefninger med utenlandske soldater, men er samtidig invitert til forhandlingsbordet siden Vesten er i ferd med å trekke seg ut av landet. (©NTB)