Blair har vært statsminister i ti år, og tegnerne er litt lei av ham.

– Jeg er glad for å få en forandring, selv om det bare er Brown som trer fram fra skyggene, sier Steve Bell, som i 25 år har ført Storbritannias politiske liv i karikaturpennen for avisa The Guardian.

Avtroppende statsminister Blair ble til å begynne med tegnet som en liten skolegutt eller en troskyldig Bambi. Men så ble han forvandlet til president Bushs puddel eller en mannlig kloning av jernkvinnen Thatcher – med kaotisk tanngard og et vanvittig utbulende venstreøye. Gordon Brown er nesten upløyd mark for tegnerne, han har ennå ikke funnet sin endelige form i karikaturuniverset.

Ruvende

– Man skaper et mønster for viktige personer som kalles Mikke Mus-skissen, fordi du kan redusere Mikke Mus til tre runde, svarte sirkler som umiddelbart gjenkjennes, sier Martin Rowson, som har tegnet for en rekke aviser og er berømt for sin beksvarte humor.

Mens Blairs kjennetegn har vært tennene, øynene og ørene, fremstår den tegnede Brown foreløpig som en ruvende skikkelse med kraftig kjeve, tilsidestrøket hår og smertefullt oppspiste negler.

– Han er like høy som Blair, men jeg tegner ham alltid mye større. Jeg tror vi kommer til å leke med ideen om denne enorme mannen som er noe ukomfortabel med den svære kroppen sin og med å innta rollen som en karismatisk politiker, sier Rowson.

Tørrpinn

Nettopp mangel på sjarm er et av ankepunktene mot prestesønnen Brown, som av mange blir ansett som en tørrpinn. Brown, som har vært finansminister siden 1997, er ikke ventet å endre Labour-regjeringens politisk kurs.

Mens Blair fremstår som en karismatisk og stor kommunikator, har Brown en mer grå og dempet fremtoning.

Noen politiske kommentatorer frykter rett og slett at britisk politikk vil bli kjedeligere på grunn av Browns stive og innesluttede fremtoning og gravalvorlige intellektuelle tilnærming.

Tegnerne mener imidlertid at dette ikke er noen hindring for å lage moro.

– Det kjedelige har et stort potensial for å bli morsomt, sier Rowson.