Det lange sykeleiet har gjort at spørsmålet om en etterfølger har vært drøftet i lang tid i de indre kretser i Vatikanet. Da erkebiskopen av Krakow, kardinal Karol Wojtyla, ble valgt til pave i 1978, brøt han en uavbrutt rekke på 455 år med italienere i Sankt Peters stol. Nå er spørsmålet om paveverdigheten igjen vil gå tilbake til Italia, eller om den første ikke-europeer skal lede verdens over 1 milliard katolikker.

Erkebiskop Wojtyla kom fra det store ukjente da han ble pave i 1978, og bare to av hans forgjengere har sittet lenger som Guds stedfortreder på Jorden. Den forrige var Pius IV som var pave i 32 år fra 1846.

Omstendelig valg

Det er kardinalene som forestår valget av ny pave, men ikke alle får være med i den eksklusive forsamlingen. Pave Paul VI bestemte i 1975 at valgkardinalene må være under 80 år og dette kollegiet utgjør i dag 120 menn. Men Johannes Paul II har vært raus med å utnevnte nye kardinaler. I dag er det 185 kardinaler og mangekommer fra Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Når en pave er erklært død, samler alle kardinalene seg til messe i Peterskirken i Roma før de samme dag trekker seg tilbake til Det sixtinske kapell der valget skal foregå. Under takmaleriene av Michelangelo skal så valgkardinalene leve avsondret fra omverden inntil en ny pave er valgt.

Kardinalene har heller ikke seinere lov å lekke opplysninger fra de hemmelige overlegningene som førte fram til valgresultatet, som blir kunngjort ved at hvit røyk stiger opp fra en pipe. Det signaliserer at kardinalene har klart å samle seg om en kandidat.

En pave skal velges med to tredels flertall eller ved simpelt flertall hvis det til slutt står mellom to personer. En pave skal velges fra kardinalenes midte, slik at den nye paven vil være å finne blant kardinalene i Det sixtinske kapell.

Ulike grunnsyn

Johannes Paul II har vært en folkekjær pave, men han har splittet katolikkene mer enn noen av sine forgjengere. «Polakken i Vatikanet» har som reisende pave samlet millioner av tilhengere til messer rundt om i verden.

Men hans konservative verdisyn har falt mange tungt for brystet. Han er mot kvinnelige prester, prevensjon og ekteskap mellom homofile. De liberale teologene har gjort det klart at de i fremtiden ønsker en mer demokratisk kirke. Et viktig spørsmål blir om de italienske kardinalene vil sette alt inn på å få paveverdigheten tilbake til Italia, eller om de ikke-europeiske kardinalene vil stå hardt på at pavekirkens overhode bør gjenspeile virkeligheten.

I dag er nesten 65 prosent av alle katolikker fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. Det må også reflekteres gjennom valg av pave.

Pavens indre krets

Ifølge den britiske avisen The Guardian er det fire personer fra pavens innerste krets som trekker i trådene og gir sine instrukser – en tysker, en italiener, en polakk og en spanjol. Tyskeren Joseph Ratzinger (77) regnes som pavens høyre hånd, og har arbeidet nært sammen med paven de siste 20 år. Han har bred kontaktflate og deler pavens konservative grunnsyn.

Det gjør også pavens personlige sekretær, polakken Stanislaw Dziwisz, og italieneren Angelo Sodano, som i dag fungerer som Vatikanstatens statsoverhode. Fjerdemann i det mektige firspannet er spanjolen Juan Herranz Casado, fra den mektige organisasjonen Opus Dei.