• Serbernes handlinger under krigen i Bosnia var både rettferdig og hellig, sa Radovan Karadzic da rettssaken mot ham startet igjen.

Haag: Etter å ha vært avbrutt i flere måneder, møtte den tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic endelig opp da rettsforhandlingene startet i FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag mandag.

— Vi skal bevise at det aldri fantes noen plan eller idé om å utvise muslimer fra Republika Srpska, sa Karadzic mandag, en referanse til det som i dag er blitt den serbiske delrepublikken i Bosnia-Hercegovina.

— Det jeg skal legge fram her er den rene sannhet, sa Karadzic, og anklaget omverdenen og tiltalen mot ham for å hevde at «alt serberne gjorde behandles som en forbrytelse».

Han framstilte serberne i Bosnia som en forfulgt minoritet og hevdet at krigen var et svar på handlinger begått av andre.

Den tiltalte opptrådte i mørk dress og refererte flere ganger til seg selv i tredje person som «Karadzic».

Mer tid

Karadzic har hele tiden insistert på å forsvare seg selv. Fordi han unnlot å møte frem, har domstolen oppnevnt en forsvarer for ham som vil møte hvis Karadzic ikke kommer i retten.

Den nesten fire måneder lange pausen har vært for å gi den oppnevnte forsvareren, britiske Richard Harvey, tid til å sette seg inn i saken.

Karadzic står tiltalt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og andre krigsforbrytelser, men hevdet at serberne aldri ønsket krig.

1992-1995

Krigen i Bosnia varte fra 1992 til 1995. Fra krigen begynte våren 1992 og fram til slutten av året hadde de bosniske serberne erobret vel 70 prosent av landet og fordrevet hundretusener av ikke-serbere.

Aktoratet har tidligere sitert Karadzic for hans spådom i 1991 om at de bosniske muslimene ville «forsvinne fra jordens overflate» om de valgte å trosse de bosniske serberne. Aktoratet har også redegjort for planen Karadzic la frem i mai 1992, der den etniske rensingen av ikke-serbere er klart uttrykt.

Radovan Karadzic er tiltalt på elleve punkter. Hovedanklagene er hans lederrolle i den etniske rensingen av bosniske muslimer, beleiringen og beskytningen av sivilbefolkningen i Sarajevo, massakren mot minst 7000-8000 gutter og menn i Srebrenica og gisseltakingen av FN-personell.

Boikott

Radovan Karadzic (64) ble pågrepet på en buss i Beograd i juli 2008, etter å ha vært ettersøkt i 13 år. Rettssaken mot ham startet i ICTY i oktober i fjor, men ble utsatt etter kort tid.

Karadzic boikottet rettsforhandlingene, erklærte at han anså ICTY som en falsk domstol, og krevde fire måneder til å forberede sitt eget forsvar.

Alle Karadzics sentrale innvendinger mot rettssaken er blitt avvist av domstolen.