— Problemet i NATO er ikke at vi har for mye Amerika. Problemet er at vi har for lite Europa, sa Tysklands kansler Gerhard Schröder.

Det var den beste av mange formuleringer med tilsvarende innhold, da lederne for Frankrike, Tyskland, Belgia og Luxembourg i går fremmet en rekke forslag for å få mer kjøtt på et bein som har vært nakent i en årrekke: Den felles europeiske forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Mer avslappet

Møtet ble avtalt litt i affekt da motstanden mot USAs planer i Irak sto i senit i mars. Den gangen la ingen skjul på at hensikten var, endelig, å få sving på et europeisk alternativ til USAs verdensdominans – i og utenfor NATO.

På Hilton i Brussel i går, etter to timers samsnakk, var Jacques Chirac, Gerhard Schröder og Belgias Guy Verhofstadt opptatte av å tone ned det faktum at en firerbande møttes på egen hånd, utenfor EUs organer. Omkvedet lød slik: Vi fremmer forslag alle nåværende og fremtidige medlemmer av EU skal diskutere. Det vi gjør er noe alle har interesse av, også USA, for det handler om å styrke den europeiske pilaren i NATO.

Bare benjamin i selskapet, Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker, hadde et mer avslappet forhold til de hverdagslige etterkrigs-fortredeligheter.

Juncker, for øvrig den eneste av de fire lederne som på pressekonferansen ubesværet vekslet mellom tysk, engelsk og fransk, mente minitoppmøtet ville vise seg å bli historisk.

Siste ord ikke sagt

— Opprinnelig var det bare tre land som ville ha pengeunionen og den felles valuta. Det ble til et av EUs største prosjekt. Nå handler det om å bygge opp et felles forsvar, en forutsetning for en effektiv utenrikspolitikk. Luxembourg vil ikke risikere ikke å være med når et viktig, nytt viktig element i EU-samarbeidet grunnlegges, sa Juncker.

Mange av forslagene fra de fire statene dreier seg mest om å «dytte på» ting som allerede er under utvikling. Men to konkrete initiativ er nye: Tyskland, Frankrike, Belgia og Luxembourg oppretter en felles, multinasjonal militær operasjonssentral, uavhengig av NATO, innen 2004.

Dessuten vil de opprette en felles hærstyrke basert på en fransk-tysk brigade, som suppleres med en belgisk kommandoenhet og en rekognoseringsenhet fra Luxembourg. Denne innsatsstyrken skal kunne stå til disposisjon for både NATO og EU.

Akkurat hvordan styrken - og kommandosentralen – skal forholde seg til innsatsstyrken som nå også er under oppbygging i regi av hele EU, er ikke helt klart. Men siste ord er selvfølgelig ikke sagt, og neste møte er aldri langt unna.

To nye brikker er satt i spill på et brett som foreløpig ser ganske kaotisk ut. Men det ender nok med noe forståelig til slutt. Og selv om alle nå forsikrer at initiativene ikke skal bidra til en europeisk «løsrivelse» fra USA, kan det motsatte vise seg å være sant om noen år.