— Vi har det godt her og satser på å forbli bilbyggere, sier Katharine Buttler og Steffen Saalmann til Bergens Tidende.

Å gå i produksjonshallen til Auto5000 er som å bevege seg i en reklamefilm. Her er det smil og latter og effektiv jobbing over alt. Til og med røyking er tillatt i denne idyllen, med - sikkert - 50 meter takhøyde er det ingen som klager på dårlig luft.

Både Buttler (23) og Saalmann (27) er fra Aschersleben i Sachsen-Anhalt, som lå i det gamle DDR. Hver dag kjører de den ganske lange veien til Wolfsburg i «vest-staten» Niedersachsen for å gå på jobb.

— Jeg utdannet meg til å bli sekretær i næringslivet, men fikk aldri annet enn strøjobber. Og da jeg så muligheten her i Wolfsburg, tenkte jeg - ja, hvorfor ikke bygge biler i stedet, sier Katharina Buttler.

— Og nå trives jeg så godt at jeg ikke for alt i verden vil tilbake på noe kontor!

Steffen Saalmann hadde utdannet seg til å bli hotell- og restaurantarbeider, men yrkeskarrieren ble det han selv kaller en lidelseshistorie.

— Jeg var ikke i tvil da jeg så annonsen for Auto5000. Jeg sendte inn søknad via internett og har ikke angret siden, sier Saalmann.

— Men dere arbeider på betingelser som er dårligere enn det folk vanligvis har i arbeidslivet?

— Vi kjenner ikke noe annet. Vi har aldri hatt noen ordentlig jobb. For oss er dette helt topp, sier Steffen Saalmann.

Så sent som i 1989 hadde bilkonsernet Volkswagen AG 34.000 arbeidsplasser ved hovedanlegget i Wolfsburg i Niedersachsen, en by på størrelse med Stavanger. Nå er det 22.500 tilbake. Volkswagens fabrikk i Pamplona har overtatt produksjonen av Polo, Lupo bygges i Brussel og Touareg i Slovakia.

Det totale tallet på ansatte i Volkswagen vokser verden over, men synker hjemme i Tyskland. Grunnen er godt kjent også i Norge: Industriarbeidere i rike land er dyre i drift og har ikke alltid fleksibiliteten den nye, globaliserte og fritt konkurrerende tid forlanger.

5000 mark i måneden

Volkswagens personaldirektør Peter Hartz fikk en idé i 1999. Han ville ha 5000 arbeidsløse til å bygge biler for 5000 tyske mark i måneden. Alle andre kostnader skulle kuttes til et minimum.

Den mektige fagbevegelsen IG Metall, som organiserer 98 prosent av arbeiderne i Wolfsburg, gikk etter hvert med på forhandlinger.

— Vi hadde mistet mer enn 10.000 arbeidsplasser her i Wolfsburg på bare 10 år. Vi måtte våge å tenke nytt, sier Andreas Heim, medlem av IG Metalls hovedstyre i Volkswagen AG.

— Vi har gått med på prøveprosjektet for å gjøre noe for de arbeidsløse og for å stoppe industriflukten fra Tyskland. Dessuten ville vi vise at den tyske fagbevegelsen ikke alltid blokkerer for endringer, slik noen hevder, sier Heim.

Det heleide datterselskapet Auto5000 ble startet som et prøveprosjekt for perioden 2002 til 2006 og produserer familiebilen Touran i en av Volkswagens haller i Wolfsburg. Snart opprettes en liknende enhet i Hannover, der 1500 skal bygge en minibuss.

Årlig bonus

Arbeidsbetingelsene er ikke dårlige, men annerledes. Månedslønnen på 5000 tyske mark er i mellomtiden blitt til 2331 euro, ca 18.400 kroner. I tillegg får arbeiderne en årlig bonus for oppnådde produksjonsresultater på 3068 euro, ca 24.200 kroner. En årslønn på drøyt 223.000 kroner kan man leve av i Tyskland, der kostnadene er lavere enn i Norge.

Clouet er at disse tallene er «basta». Det betales ikke overtid, ikke feriepenger, ikke skifttillegg. Pausene er dessuten kortere. Lønnen er knyttet til produksjonsmål. Hvis målet for en dag ikke nås, og dette er arbeidernes skyld, må de jobbe gratis overtid for å ta det igjen.

— Hvis noen monterer feil seter i en bil, settes den til side og så må arbeideren rette opp igjen på fritiden. Dersom produksjonssvikten skyldes ledelsen, må arbeideren også rette opp etter arbeidstid, men da får han avspasering for ekstrajobben, sier Andreas Heim.

Alt i alt ligger personalkostnadene om lag 20 prosent under vanlig Volkswagen-nivå - nok til at Auto5000 kunne vinne den interne anbudskonkurransen i konsernet for de to biltypene.

Over snittlønn

Opplegget inneholder også andre elementer. Selv om produksjonsprosessen er sterkt automatisert og forenklet, må arbeidsløse med de forskjelligste bakgrunner naturligvis ha opplæring. Den gjøres både før arbeidstakeren begynner og underveis. Utgiftene betales dels av arbeidskontoret, dels av bedriften - og arbeiderne må stille gratis tid til rådighet.

Bortsett fra en del av utdanningen dekkes ingen utgifter av det offentlige.

— Er ikke dette simpelthen et opplegg for dumping av lønn og andre opparbeidede rettigheter for arbeidstakere?

— Vi ser det ikke slik. Betingelsene i Auto5000 er noe under vanlig VW-nivå, men over gjennomsnittet for industrien i Niedersachsen. Vi er ikke fremmede for å organisere på en annen måte, og å ansvarliggjøre både bedrift og arbeidstakere annerledes. Auto5000 er et stort laboratorium, og vi får se hvilke erfaringer vi har gjort oss i 2006, sier Andreas Heim.

IG Metall-mannen er også godt orientert om problemene i norsk skipsbyggingsindustri.

— Kanskje noe av det vi prøver ut her er av interesse også i Norge, spør han.

Ingen fra toppledelsen i Volkswagen AG hadde tid til å snakke med Bergens Tidende da vi var i Wolfsburg, men en alltid tilstedeværende pressesekretær forsikrer om at her er alle så enige at fagforeningsmannen godt kan snakke også for bedriftsledelsen.

HELT TOPP: De hadde ikke utdannet seg til å bli bilbyggere, akkurat, men nå kan Katharina Buttler og Steffen Saalmann ikke tenke seg noe annet yrke. <p/>FOTO: GORM K. GAARE