KENT OLSEN

Rettssaken i Kassel er ikke for en dommer med en sart sjel og heller ikke for pressefolk og eventuelle tilhørere.

Så makaber og bisarr er saken mot «kannibalen fra Rotenburg», Armin Meiwes, at det juridiske grunnlaget er uklart — selv om misgjerningen er klarlagt til minste detalj.

9. mars 2001 forlot Bernd Jürgen B., ingeniør og chiputvikler, sitt hjem i Tempelhof i Berlin. Da han ikke var kommet hjem 8. mai, meldte Bernd Jürgens samboer René ham savnet.

Under rutinemessig surfing på internett, hvor sykelige mennesker ofte deler perverse tilbøyeligheter, støtte politiet på 41-årige Armin Meiwes og tok diskret kontakt med ham.

Like før jul for et år siden slo politiet til i Rotenburg. Politiets folk trådte inn i en grufull verden, hvor en videofilm viste en makaber handling. Først så de Armin Meiwes skjære penis av en partner, tydeligvis etter dennes samtykke, hvoretter de sammen spiste den. Deretter berøvet Armin Meiwes sin partner livet, igjen tydeligvis med dennes samtykke.

Partneren var den etterlyste Jürgen B. Restene av ham var lagt i småpakker i dypfryseren.

Jürgen B. og Armin Meiwes hadde fått kontakt med hverandre via nettet. Jürgen B. hadde svart på en «annonse» fra Armin Meiwes, der denne søkte en partner som ville la seg slakte og fortære. Da Jürgen B. forlot Tempelhof, måtte han ha visst at han var på vei inn i døden.

Forløp og skyld ser ut til å være klart: Videofilmen dokumenterer den sjokkerende handlingen og er politiets sterkeste bevis. Den tiltalte, Armin Meiwes, har tilstått og erklæres skikket for straff.

Domstolen har imidlertid et juridisk problem: Frivillig kannibalisme er ifølge nyhetsmagasinet Der Spiegel ikke forutsett i tysk strafferett.

Ifølge forsvareren har Armin Meiwes sagt at han etter nesten helt å ha spist sin chattevenn, en gang for alle er befridd for denne lysten. Han har alltid villet ha en ekte venn, som aldri mer kunne forlate ham, har han sagt.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende