Velgernes krav om forandring gir Tea Party-bevegelsens kandidat, en ukjent kvinne med ekstreme holdninger, god sjanse for å slå demokratenes leder i Senatet.

Neonskiltene lyser stadig i alle regnbuens farger, og de gigantiske TV-skjermene lokker som alltid med all verdens fristelser. Piratskipet utenfor Treasure Island-kasinoet synker stadig fire ganger hver kveld etter en hard kamp med lettkledde sirener, og spillemaskinene og rulettene ruller livlig innenfor.

Artikkelen fortsetter under bildet.

THE STRIP, Las Vegas berømte hovedgate, er kulissene bak et merkelig valgdrama i Nevada. På overflaten ligner Las Vegas seg selv. Det myldrer av mennesker på byens legendariske Strip, det er utsolgt til samtlige Cirque de Soleis syv show i byen, og alkoholen flyter i rikelige mengder på barene.

Men skinnet bedrar som kjent og få steder mer enn i Las Vegas, der glitrende skilt og dunkende rytmer kamuflerer den barske virkeligheten.

Det er krise, krise, krise. Hvis det er lys i enden av tunnelen, er det veldig langt unna

Marco Whitlesea, spanskættet taxisjåfør i Las Vegas

For både Las Vegas og staten Nevada er umåtelig hardt rammet av krisen. 14,4 prosent av statens vel to en halv million innbyggere er arbeidsløse, mer enn i noen annen av USAs 50 stater og etter mange års byggeboom har staten nå nasjonens lite attraktive rekord i tvangsauksjoner. Bare i tredje kvartal i år ble knappe 40.000 hus sendt på tvangsauksjon.

— Det er krise, krise, krise. Hvis det er lys i enden av tunnelen, er det veldig langt unna, sier Marco Whitlesea. Inntil for fire måneder siden var han transport- og logistikksjef ved statens psykiatriske sykehus, men nedskjæringer på grunn av statens budsjettproblemer kostet ham jobben, så nå kjører han taxi. Det gir ikke stort. Vel 400 kroner for 12 timers arbeid, men som Whitlesea sier «er det ikke noe alternativ».

Artikkelen fortsetter under bildet

Scott Sady

SLÅSS FOR sitt politiske liv: Harry Reid. Tea Partys største skalp

Det er disse dystre realitetene som har gitt Tea Party-bevegelsen sjansen i mellomvalget tirsdag til å ta sin til nå største skalp: Senator Harry Reid, som ligger side om side på meningsmålingene med den republikanske Tea Party-kandidaten Sharron Angle.

Harry Reid er nemlig ikke bare senator. Han er formann for demokratene i Senatet, og lykkes det Angle å vinne over ham, vil Tea Party-bevegelsen ha beseiret den mektigste mannen i Senatet og en av president Obamas aller nærmeste politiske allierte.

Det er denne drømmen som har galvanisert Tea Party-tilhengere over hele USA og fått pengene til å strømme inn til Angle, som bare det siste kvartalet reiste nesten 75 millioner kroner.

— Det er avgjørende ved dette mellomvalget. Her blir det hele destillert ned til en kamp, sa Brian Jones, strateg for Sharron Angle på en pressekonferanse.

Optimismen er da også stor i Angles valgkampkontor i Las Vegas.

— Vi vinner. Helt sikkert, sier Bill, en eldre mann med bustet hvitt hår, som holder på å lesse en haug valgkampplakater inn i en varebil.

Som de øvrige på kontoret, som ligger i en anonym brun bygning litt utenfor Las Vegas, har Bill fått strenge instrukser om ikke å snakke med pressen. Han vil derfor ikke si etternavnet, men han kan ikke la være å stikke til meg en T-skjorte med Angles navn.

— Da kan du være litt med på lasset, sier han og vinker muntert.

Sin egen verste fiende

Som de fleste av Tea Party-kandidatene har Sharron Angle gjort sitt ytterste for å unngå pressen. Hun har stort sett bare gitt intervju til høyreorienterte medier, avviser å utlevere programmet sitt til selv mainstreammedier som avisen USA Today og tar stort sett aldri spørsmål fra pressen.

Tross disse forholdsreglene er det ikke lykkes Angle, tidligere medlem av Nevadas parlament, å unngå en del kontroverser med sine mer ekstreme uttalelser og holdninger.

Angle vil f.eks. legge ned energidepartementet og miljøstyret, hun har sagt at islamsk sharialov er i ferd med å overta makten i flere amerikanske byer og antydet at hun mener hennes eget kandidatur er Guds ønske.

Mest kontroversielt har likevel vært hennes TV-reklamer mot illegale immigranter, der hun viste et bilde av en gruppe unge menn av latinamerikansk avstamning.

I seg selv farlig i en stat der mer enn 25 prosent av befolkningen er latinoer – nesten dobbelt så mange som i USA som helhet – og bare noe som er blitt verre etter at Angle for noen dager siden forvillet seg inn i en masse underlige bortforklaringer.

På et møte med latinostudenter på et lokalt gymnas sa hun at mennene på bildet ikke var latinoer, og at terrortrusselen i virkeligheten kom fra Canada mer enn Mexico og – for å gjøre forvirringen fullkommen – at hun synes at studentene hun snakket med lignet asiater.

Ikke noe som virker overbevisende, men krisen og kritikken av Obamas politikk har gjort Harry Reid dypt upopulær i sin egen hjemstat.

Selv om han har reklamert for seg selv nonstop i radio og TV siden i fjor høst og fått støtte fra flere av statens ledende republikanere, som finner Angle for ekstrem, liker ikke mer enn halvparten av velgerne Reid.

Det har heller ikke hjulpet den pressede demokraten at det er kommet frem at han bor permanent på det luksuriøse Ritz-Carlton-hotellet når han er i Washington – ikke akkurat et sted de fleste av Reids økonomisk pressede velgere har råd til.

Artikkelen fortsetter under bildet

SAM MORRIS

TOMMELEN NED for den sittende senatoren i Nevada. Presset hos pantelåneren

Det gjelder også Marco Whitlesea, taxisjåføren. Han er selv av spansk opprinnelse – begge hans foreldre immigrerte fra Spania i 1950-årene – og er støtt over Sharron Angles bemerkninger om latinoer.

Men selv regner han med å stemme på henne.

— Harry Reid har ikke gjort noe for staten. Se hvordan det står til – det går jo helt til hundene, sier han. Whitlesea innrømmer gjerne at han ikke vet om Sharron Angle er bedre, «men vi blir jo nødt til å prøve noe annet. Og hun er det eneste alternativet».

Andre er så presset økonomisk at de knapt har overskudd til å forholde seg til valget. Det gjelder blant andre Anthony Aquire, en bygningsarbeider av mexicansk opprinnelse.

Han mistet jobben som bygningsarbeider for to år siden og har ikke funnet noe siden. Arbeidsløshetstrygden er gått ut og jeg møter ham når han står og prøver å selge sitt platinaarmbånd med diamanter til EZ-pawn, en pantelåner på South Valley View Avenue et par kilometer øst for The Strip.

— Det er 1600 diamanter. Jeg ga over 4000 dollar for det, sier Aquire, som har rødsprengte øyne og nesten sitrer av desperasjon. - Kan jeg ikke få 2000 dollar for det?, spør han.

Svaret er nei. - Jeg vil ikke kjøpe det. Men du kan låne 600 dollar, sier Justin Page, bestyrer i butikken. Men det er for lite for Aquire, som stikker smykket i lommen og går ut synlig skuffet.

— Jeg får prøve et annet sted, sier han. - Ellers kommer jeg nok tilbake – jeg må jo ha penger.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN