ATLE ANDERSSON

Faren for en ondartet utvikling i regionen har økt. Skrekkscenariet er at flere land, i terrorbalansens navn, skaffer seg kjernefysiske våpen, mener flere analytikere.

Spørsmålet er hvordan land som Sør-Korea, Japan og Taiwan vil svare på atomutfordringen fra det uberegnelige regimet i Pyongyang.

— Situasjonen er svært alvorlig og har potensial til å skape en domino-effekt der også Japan og Sør-Korea skaffer seg kjernefysiske våpen, sier professor Daniel Pinkston ved det USA-baserte Center for Non-proliferation Studies til BBC.

Japansk linjeskifte?

Japan føler seg mest truet av prøvesprengningen. Siden Nord-Korea sendte en rakett over det nordlige Japan i 1998, har japanerne styrket de strategiske og militære forbindelsene til USA. Japan har også styrket forsvaret mot et eventuelt nordkoreansk rakettangrep.

— Nå har Nord-Korea demonstrert sin atomvåpenkapasitet, og hvis det senere viser seg at de også er i stand til å sette kjerneladninger på missiler, vil japanerne bli svært nervøse, sier professor Chris Hughes ved universitetet i Warwick.

Landets nye statsminister, Shizo Abe, har vunnet mye popularitet for sin tøffe linje mot Nord-Korea. Men atomvåpen er fortsatt knyttet til følelser og politisk symbolkraft i landet der 300.000 innbyggere mistet livet i verdens første og hittil eneste atomangrep mot sivile, i august 1945.

Sørkoreansk reaksjon

Hauken Shizo Abe kan heller ikke overse ikkespredningsavtalen som hindrer Japan i å skaffe seg kjernefysiske våpen.

Skulle Japan likevel trosse det internasjonale avtaleverket, slik både India og Pakistan - og nå altså Nord-Korea har gjort, vil det føre til enda en ny omdreining på opprustningsspiralen i Øst-Asia, tror eksperter.

— Det er helt utenkelig at sørkoreanske ledere vil sitte stille og se på at Japan får atomvåpen, sier professor Daniel Pinkston.

Og det sørkoreanske lederskapet vil ha større folkelig støtte for et atomvåpenprogram enn tilfellet er i Japan. To av tre sørkoreanere mener landet må gå til anskaffelse av slike våpen.

Slutt på solskinnspolitikk?

Etter prøvesprengningen har Sør-Korea alt gjort det klart at de vil revurdere den såkalte solskinnspolitikken i forholdet til naboene på nordsiden av grensen. Målet med denne politikken var å styrke utsiktene til en gjenforening. Virkemidlene var blant annet økonomisk bistand. Kravet om å forlate denne linjen vokser nå i styrke i Sør-Korea.

— Å fortsette med hjelpen til Nord-Korea vil bare gi inntrykk av at Sør-Korea har gitt etter for kjernefysisk utpressing, skriver avisen The Herald.

Hvis både Sør-Korea og Japan satser på utvikling av kjernefysiske våpen, vil Kina - inntil nylig regionens eneste atommakt - svare med å modernisere og oppgradere sitt eget arsenal. Trolig vil det trigge en liknende respons fra Taiwan, tror professor Pinkston.

Stormfullt område

Dette er utsikter som skremmer mange; et kjernefysisk Øst-Asia som fortsatt sliter med historiske og territorielle konflikter og krangler om olje- og gassressurser.

— Øst-Asia kan bli et stormfullt område, det farligste stedet i verden. Til og med farligere enn Midtøsten, siden den alvorlige situasjonen er ny her, sier professor Zhu Feng ved Beijing-universitetet til Dagens Nyheter.