Ole Walberg, NTB

— Jeg reiser ingen steder før Israel opphever blokaden mot president Arafat slik at vi får en garanti for at han kan reise ut av landet og komme tilbake uten at Israel protesterer, sa Abbas, også kjent som Abu Mazen.

Abbas sjanse

Palestinernes nye regjeringssjef får en sjanse til å gjøre det Arafat alltid har drømt om, men aldri har klart; å gi palestinerne en egen stat.

Men oddsene er ikke på Mahmoud Abbas side, det er ikke engang klart hvilken makt og hvilken rolle den nye statsministeren får i skyggen av sin gamle våpenbror Yasser Arafat.

Men Abbas er i hvert fall et mindre onde i israelske og amerikanske øyne enn den 73 år gamle PLO-lederen, som klamrer seg fast til sitt utbombede fort i Ramallah like nord for Jerusalem.

Forskjellen kan komme godt med hvis USA legger frem det internasjonale «veikartet», en fredsplan som kan bane veien for en palestinsk stat i 2005. Forutsetningen er at Israel også endrer kurs og tar planen på alvor.

President George W. Bush sier det er opp til partene å lage fred, men når alt kommer til alt er planen helt avhengig av Washington, og der har Abbas langt færre venner enn sin israelske motpart Ariel Sharon.

Ung flyktning

Mahmoud Abbas ble født i Safed helt nord i det nåværende Israel, men måtte flykte som tenåring, sammen med familien, da Israel ble opprettet i 1948.

Han er utdannet jurist i Damaskus og tok senere doktorgrad i historie i Moskva. I 1965, da han arbeidet i oljeindustrien i Qatar, stiftet han organisasjonen Fatah sammen med Yasser Arafat, og Fatah ble senere den største og viktige gruppen i Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO.

Frem i lyset

I 1993 kom Mahmoud Abbas gradvis frem i rampelyset under navnet Abu Mazen, fordi han fikk hovedansvaret for de hemmelige forhandlingene i Norge.

For Arafat var det naturlig å gi Abbas denne rollen ettersom han allerede på 1970-tallet hadde luftet tanken om en politisk dialog med israelske ledere. Ideene ble bare drøftet i det palestinske lederskapets aller innerste krets, på et tidspunkt da PLOs ulike organisasjoner var mer opptatt av å kaste lys over palestinernes tragiske skjebne gjennom spektakulære terroraksjoner.

Året etter at Oslo-avtalen ble undertegnet ble den ellers så rolige og distingverte forretningsmannen og politikeren Mahmoud Abbas mektig forbannet da den norske nobelkomiteen delte Fredsprisen mellom to israelere, statsminister Yitzak Rabin og utenriksminister Shimon Peres, og en palestiner, Yasser Arafat.

Mahmoud Abbas var ergerlig fordi han ikke selv fikk en del av æren, men mest opprørt fordi Nobelkomiteen markerte en forskjell på partene i den israelsk-palestinske konflikten.

Strukturert

De siste ti årene har Mahmoud Abbas fortsatt å leve i skyggen av Arafat, men har vært lansert som arvtaker etter den fem år eldre PLO-lederen.

Etter hvert som palestinske terrorister og ulike israelske regjeringer kjørte Oslo-avtalen på grunn, trådte Abbas frem som en moderat og seriøs leder, uten Arafats karisma, men med åpenbart mer strukturerte holdninger både til økonomiske spørsmål og palestinernes langsiktige mål.

I desember i fjor tok han til orde for at alle palestinske grupperinger burde avstå fra væpnede operasjoner i alle former og i verste fall gå tilbake til steinkastingen fra den første intifadaen mellom 1987 og 1993.

Han utfordret Arafat til å gi fra seg makt og trekke seg tilbake til mer seremonielle oppgaver, et råd som ble verdsatt i Israel, men ikke i alle palestinske miljøer. Men Mahmoud Abbas understreket at palestinerne aldri vil bøye seg for press utenfra og at ingen utenforstående skal få bestemme hvem som skal sitte i den palestinske ledelsen.

Nå har han selv tatt plass i førersetet, men må trolig slite med mange baksetesjåfører i tiden som kommer.