STEIN VIKSVEEN Brussel

EUs politikere forbereder seg på det store oppgjøret med det intensive jordbruket.

Selv landbrukskommissær Franz Fischler i Brussel må innrømme at det intensive jordbruket og premiering av kvantitet for lengst har passert alle akseptable grenser, men Fischler vil ikke gripe til så radikale tiltak som den tyske forbruker— og landbruksministeren Renate Künast.

– BSE-krisen markerer slutten på den tradisjonelle jordbrukspolitikken, sier Künast. – Altfor lenge har vi tillatt stadig større konsentrasjoner av dyr på stadig færre gårdsbruk. Vi har godtatt at dyr må transporteres over stadig større strekninger fordi antallet slakterier er redusert. Nå er det nok, mener den tyske statsråden.

Radikale krav Hun peker på at det ikke vil være mulig å endre dagens strukturer om ikke EUs støtte til landbruket blir lagt om.

Avgjørende for EU-støtte må være et miljøvennlig dyrehold og planteproduksjon, mener statsråden fra det grønne miljøpartiet. De feteste grisene og største oksene skal i framtiden ikke få de største subsidiene. Det må bli mer lønnsomt å levere stjernegris enn vabbende kjøttberg.

Økologisk jordbruk skal bli tatt økonomisk under armene. Künast mener at EUs støtteordninger må kobles til antall ansatte pr. bruk. En gårdbruker skal ikke slite seg ut med å drive en gård alene hvis det er arbeid for tre.

Künast krever også slutt på de lange dyretransportene i Vest-Europa. I framtiden skal det ikke være lønnsomt å kjøpe kalv i Storbritannia som deretter sendes til Belgia for intensiv oppdrett, for så å bli slaktet i Italia og konsumert i Tyskland. Så langt som mulig skal produksjon og konsum av matvarer skje i samme region.

De grønne aktørene Tyskerne, EU-Europas mest miljøbevisste folk, har dermed fått sin nye helt. Den 46 år gamle juristen Künast var en relativt ukjent politiker, da hun i januar overtok som forbruker- og landbruksminister. På det tidspunktet nådde kugalskap-krisen et nytt høydepunkt – spredningen av den dødelige sykdommen BSE til stadig flere EU-land. I løpet av syv uker har Künast rukket å bli Tysklands tredje mest populære politiker etter utenriksminister Joschka Fischer og statsminister Gerhard Schröder.

Renate Künast har en viktig alliert i EU-kommisjonen, nemlig Michaela Schreyer, ansvarlig for EUs budsjett. Hun er også fra det tyske grønne partiet.

– EU betaler årlig ca. seks milliarder euro (vel 48 milliarder kroner) i støtte til storfeproduksjon, og deretter å betale en milliard euro for å slakte, destruere, fryse ned eller eksportere overproduksjonen, sier Schreyer, og mener det er den glade galskap.

For grønne miljøpartier over hele EU er krisene med kugalskap, munn- og klovsyke, salmonella og andre dyresykdommer en unik sjanse til å profilere seg. Nå kan de vise til at deres krav om en mer miljøvennlig produksjon ikke er de grønnes dagdrømmeri, men en utvei av en krise, der forbrukerne har mistet tilliten til matvarer, først og fremst kjøtt.

Strid om oppkjøp EUs landbrukskommissær Franz Fischler mener også at endringer er påkrevd, og vil redusere støtten til det intensive jordbruket, men han går ikke så radikalt til verks som Renate Künast. For Fischler gjelder det først og fremst å få den store overproduksjonen av kjøtt under kontroll. Kjøttberget vokser faretruende etter at 50 prosent av tyskerne og 70 prosent av italienerne takker nei til biff og lapskaus.

Landbrukskommissæren vil at EU skal kjøpe opp 1,2 millioner eldre storfe, slakte dyrene og fryse kjøttet etter BSE- og munn- og klovsykekontrollene. Samtidig vil han fryselagre nærmere en million tonn kjøtt som det ikke finnes kjøpere til. På denne måten vil han stabilisere markedet.

Det godtar ikke den tyske landbruksministeren.

– Fischlers forslag representerer den gamle politikken som vi vil bort fra, sier Künast. Hun mener at prisene på kjøtt må få falle inntil de har stabilisert seg, la markedet selv ordne opp.

Mer nasjonalt spillerom For å få gjennomført sin politikk, krever den tyske statsråden større nasjonalt spillerom i landbrukspolitikken, slik at det enkelte land kan få bedre anledning til å styre sin støtte- og subsidiepolitikk. Dette kravet er intet annet enn et angrep på EUs helligste ku, den felles landbrukspolitikk, og det vil ikke bli enkelt å få til endringer.

Frankrike, som er den største mottakeren av landbruksstøtte fra EUs felles kasse, signaliserer at det ikke er aktuelt med endringer på det nåværende tidspunktet. I bakgrunnen spøker det franske parlaments- og presidentvalget neste år, og verken president Chirac eller statsminister Jospin ønsker et bondeopprør før valgene er vel overstått.