Den danske forsvarsministeren kom sterkt forsinket til møtet med NATOs forsvarsministere her i den nederlandske badebyen Noordwijk. Søren Gade måtte først delta i bisettelsen til den norskættede majoren Anders Johan Stæhr Storrud (34).

Storrud er den tredje dansken som er blitt drept på under en måned i Helmand-provinsen sør i Afghanistan.

— Det er svært enkelt: Vi trenger flere soldater i sør, sa Gade da han omsider kom til Noordwijk.

Truer med å dra hjem

NATO mangler både soldater og utstyr. I tillegg har flere av landene som har styrker i sør lidd store tap, og ønsker seg avløsning.

Det nederlandske vertskapet har mistet 11 soldater i Uruzgan-provinsen i sør. Regjeringen skal snart avgjøre hvor mange av de 1650 nederlandske soldatene som kan sendes hjem neste sommer.

Nederland truer med å trekke alle soldatene ut.

— Alle alternativer ligger på bordet, sa forsvarsminister Eimert van Middelkoop.

Mentorer deltar i kamp

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ville i går bare love to ting: Norge kommer til å fortsette sin innsats nord i Afghanistan. Og Norge vil sende flere opplæringslag som skal hjelpe den afghanske hæren på beina. Det siste kan fort ende med norsk deltakelse i kampene i sør.

Opplæringslagene - såkalte OMLT (Operational Mentor and Liaison Team) - består av opp til 20 offiserer. Norge deltar i dag i bare to slike lag. De er begge plassert høyt oppe i det militære hierarkiet, på brigade- og korpsnivå, og deltar derfor ikke i kamper på bakken.

Men lagene blir også brukt lenger nede i systemet. Den afghanske brigaden nord i landet, der Norge konsentrerer sin innsats, består for eksempel av tre bataljoner. Et rotasjonssystem sørger for at en av disse tre til enhver tid er i innsats i de urolige områdene i sør.

Strøm-Erichsen bekrefter at det ikke er satt geografiske begrensninger på hvor de norske opplæringslagene kan bli sendt. Dersom Norge stiller opp med slike lag til disse bataljonene, vil det etter alle solemerker føre til at norske soldater før eller senere vil havne i kamp sør i Afghanistan.

Nettopp dette gjorde at tyskerne måtte trekke seg fra en slik operasjon i sør, fordi de ikke vil delta i dette området av landet.

- Sterkt press på alle

Opplæringslagene er en viktig del av NATOs såkalte «exit-strategi», for å sette den afghanske hæren i stand til ta over et større ansvar for sikkerheten i landet. Både Tyskland og Frankrike lovet i går å trappe opp innsatsen her.

Den norske forsvarsministeren legger ikke skjul på at Norge er under hardt press for å stille opp med flere soldater i Afghanistan. Canada har bedt Norge sende styrker til Kandahar i sør, og både Nederland og NATOs øverstkommanderende har bedt om det samme i Uruzgan.

— Det er et sterkt press på alle. Samtidig har Tyskland bedt oss om å ikke forlate det området vi er i, i nord, sier Strøm-Erichsen.

Hun vil ikke utelukke at Norge vil sende flere soldater, men kommer ikke med lovnader ut over opplæringsinnsatsen.

— Vi må høre på alle her, og så gjøre en grundig vurdering av hva vi kan bidra med, sier ministeren. Innen begynnelsen av november må avgjørelsen være tatt, før neste styrkegenereringskonferanse i NATO-hovedkvarteret.