Finanskrisen har gjort IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn til et verdensnavn. Spørsmålet er om berømmelsen vil bringe ham til topps i fransk politikk.

Som en verdensøkonomiens brannmann farter han verden rundt for å slukke finanskrisene som blusser opp. De siste ukene har Hellas-krisen gjort sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF) til et fast innslag i franske aviser, og det amerikanske tidsskriftet Time kåret nylig Strauss-Kahn til en av verdens mest innflytelsesrike personer.

Hjemme i Frankrike er han mer populær enn noensinne. Flere bøker om ham er på vei ut til franske bokhandlere, og i enkelte meningsmålinger den siste tiden har Strauss-Kahn passert sin evige rival innad i Sosialistpartiet, nemlig partileder Martine Aubry.

Kronglete vei

Selv om jobben i IMF og partiets politiske strategi gjør det umulig for Strauss-Kahn å åpent erklære seg som fransk presidentkandidat, er det flere tegn som tyder på at han mer enn snegler seg i den retningen.

Men veien mot den politiske toppen blir kronglete og lang. Strauss-Kahn har lenge slåss mot ryktet om at han er for glad i livets goder til virkelig å kunne fylle en presidentrolle. Den briljante økonomen har vært like kjent for sin hunger etter både kalvekjøtt og kvinner, og han hadde knapt rukket å bli ansatt som IMF-direktør før en tilfeldig historie med en ansatt ble til plagsomme avisskriverier.

På 1990-tallet måtte han forlate sin post som sosialistenes finansminister etter at navnet hans hadde dukket opp i flere korrupsjonssaker. Tiltalen mot ham ble frafalt, men Strauss-Kahn måtte likevel finne seg i å være ute i kulden noen år.

Glorie — og hindre

Etter at Strauss-Kahn ble utnevnt til IMF-sjef, har hans anseelse likevel vokst på hjemmebane. Jobben gir ham en ekte statsmannsprofil – i tillegg til at den holder ham borte fra Frankrike og dermed hindrer at hans voksende helteglorie blir tilsmusset av interne partistridigheter og innenriksproblemer.

Samtidig kan hans maktposisjon paradoksalt nok bli et hinder i et eventuelt presidentvalg. Sammenlignet med de globale problemene kan avstanden til vanlige franskmenn og deres hverdagsproblemer synes temmelig stor. Strauss-Kahns velkjente eksklusive livsstil, for eksempel villaen i marokkanske Marrakech, kan nok også tenkes å irritere en del sosialistiske velgere.

Men den mest risikable variabelen for IMF-sjefen i forkant av et presidentvalg, er om han faktisk greier oppdraget med å få verden ut av finanskrisen.