Natt til i går utfordret Gore den amerikanske nasjonen om å produsere all elektrisk kraft fra rene energikilder innen ti år. Gore sammenligner sine energipolitiske visjoner med president John F. Kennedys månelandingsprosjekt på 1960-tallet.

— Jeg utfordrer vår nasjon til å sette en målsetting om å produsere 100 prosent av vår elektriske kraft fra fornybare og CO2-frie kilder innen ti år, sa nobelprisvinneren til ellevill jubel på en konferanse i Washington.

— USA må ta ledelsen i det internasjonale klimaarbeidet og ta et nytt «stort sprang for menneskeheten», sa Gore.

DEN TIDLIGERE VISEPRESIDENTEN og klimakampens yppersteprest hevdet også at overgang til utslippsfrie energikilder i virkeligheten er et kinderegg. Det vil løse krisene USA står midt oppe i - finansielt, miljømessig og sikkerhetspolitisk.

— I dag låner vi penger fra Kina for å kjøpe olje fra Persiabukta og så brenne den på en måte som ødelegger kloden, sa Gore.

Med talen ville Gore løfte klima oppover dagsorden i presidentvalgkampen. Og fredsprisvinneren hadde knapt steget ned fra podiet før Barack Obama lovpriste Gores megautfordring. Demokratenes kandidat lovet å investere tungt i solenergi, vindkraft og moderne biobrensel hvis han rykker inn i Det hvite hus.

Obama må fremvise politisk handlekraft av historisk kaliber og skaffe astronomiske beløp hvis han virkelig har tenkt å gjennomføre Gores foreskrevne grønne omveltning. Men hva kan vi forvente av Barack Obama på miljøområdet, og hvor skiller han og utfordrer John McCain lag i klimapolitikken?

I SENATET HAR OBAMA, ifølge flere observatører, dokumentert solid miljøpolitisk troverdighet de fire siste årene. Samme skussmål får også McCain, som har vært pådriver for innføring av tak på utslippene av drivhusgasser, noe også Gore har gitt ham anerkjennelse for.

Grovt sett følger de to presidentkandidatene sine partiers ideologiske grunnlinje også i klimapolitikken. McCain tror på markedet, Obama på statlig regulering. Begge vil ha kvotehandelssystem, men i to vidt forskjellige former. Obama vil pålegge alle selskaper å kjøpe CO2-kvoter etter auksjonsprinsippet. Den republikanske motstanderen vil dele ut gratiskvoter og har klokkertro på at industrien selv vil ordne opp.

HER ER NOEN FLERE av kandidatenes miljøstandpunkter:

  • Utslippsmål: Obama vil ha utslippskutt på 80 prosent innen 2050. McCain unngår helst konkrete mål, men har sagt at USA må kutte CO2-utslippene med 65 prosent, sammenlignet med 1990-nivå.
  • Biodrivstoff: Betraktet som Obamas største svakhet. Støtter de sjenerøse subsidiene til den omstridte etanolproduksjonen, som bidrar til stigende matvarepriser. McCain vil fjerne subsidiene.
  • Atomkraft: McCain tok sist uke til orde for å bygge 45 nye kjernekraftverk innen 2030. Obama er betinget positiv til ny atomkraftsatsing.
  • Oljeboring: McCain støtter president Bush som nå vil oppheve forbudet mot oljeboring utenfor USAs kyst. Obama avviser blankt forslaget.

FORSKJELLER TIL TROSS; Uansett hvem som blir USAs 44. president, vil amerikansk klimapolitikk ta en ny retning når George W. Bush er ute av Det hvite hus.