Angie Selvia holder på å fyre opp grillen. Hele familien skal samles for den store fotballfesten. Flere ganger forsøker Angie å ringe datteren Tiffany i Florida, men får ikke svar. Kanskje sover de lenge, tenker Angie (51), siden det er søndag.

Plutselig glir en patruljebil opp på tunet. Angie går ut. Politimannen blir sittende i bilen, ruller ned vinduet. Han virker nervøs.

Har de en datter i Florida, spør han, en datter som heter Tiffany.

Angie nikker.

— Datteren din er død, sier politimannen.

BURSDAG: Torsdag markerte Angie Selvia (til høyre) og døtrene Brittany Selves (23) og Nicole Hodges (32) 26-årsdagen til Tiffany Pemberton. - Jeg håper militæret begynner å ta fatt i dette, for jeg unner ingen å miste en datter, eller en søster slik som vi har mistet Tiffany, sier Brittany.
Marita Aarekol

En varm septemberdag sitter vi ute på det samme tunet sammen med Angie og døtrene Brittany Selves (23) og Nicole Hodges (32). Syv måneder er gått siden superbowlsøndagen de aldri vil glemme.

Tiffany var midtpunktet i familien. Utadvendt, livsglad, og hjemmekjær. Hun kunne ringe både moren og søstrene fire-fem ganger om dagen. Angie åpner Facebook på telefonen og leser:

«Hei, jeg heter Tiffany og bor i Daytona Beach Florida med verdens beste ektemann Jason. Vi elsker å reise, kjøre motorsykkel, gå på stranden og være sammen med familien min. Mine nevøer og nieser er hjertet mitt, jeg vil alltid være en pappajente, men mamma er min beste venn.»

Stemmen sprekker på siste setningen. Fortsatt er det vanskelig å fatte at hun er borte, fortsatt er gråten alltid like under overflaten.

Kan de forstå hva som har skjedd?

— Hater vi ham? Er det det du spør om? sier Nicole.

— Ja.

— Nei. Vi hater det han har gjort, men ikke ham. Vi så på Jason som en bror, sier Nicole.

— Det gjør vi fortsatt.

Historien om hva som skjedde med Tiffany og Jason Pemberton gikk opp for familien bit for grufulle bit.

— Vi trodde først det var en motorsykkelulykke, sier Nicole.

Men når faren Greg ringer politiet i Daytona Beach, får de vite at Tiffany er blitt myrdet. Om ektemannen Jason får de ingen opplysninger, fordi familien hans ennå ikke er blitt underrettet. Men de forstår at han også er borte.

— Selv i dag vet jeg ikke sikkert akkurat hva som skjedde den helgen, sier Angie. - Vi har gjettet oss til det, basert på de opplysningene vi har fått.

Det var en nabo som slo alarm da han så den vesle hunden Bella løpe inn og ut en åpen altandør søndag formiddag. Inne på gulvet så han Tiffany ligge livløs.

Politiet skulle senere konkludere med at Jason først hadde tatt livet av Tiffany med pistol. Deretter skjøt han seg selv med en hagle. Sannsynligvis skjedde det lørdag. Jason hadde vært på forelesning på skolen, og de to skulle ha en rolig filmkveld hjemme.

Tiffany Pemberton var 25 år gammel.

Jason Pemberton var bare 28, men hadde allerede rukket å bli en krigshelt. Han hadde fått tre Purple Heart-medaljer og et bronsekors for sin innsats i Irak, der han var snikskytter. Jason ble vervet i militæret da han bare var 17 år, og fortsatt high school-student.

I 2009 trådte han ut av militæret etter å ha blitt skadet i en fallskjermulykke. Snart ble det også slått fast at han led av posttraumatisk stressyndrom.

I 2010 giftet han seg med Tiffany, og de to slo seg ned i Daytona Beach, Florida. Jason begynte på mekanikerskole. Han gikk jevnlig til psykolog gjennom helseordningen til Veterans Health Administration, som er militærets helseordning for veteraner. Det nygifte paret var stormforelsket, og hadde det tilsynelatende fint sammen.

— De var så utrolig forelsket. De var alltid oppi ansiktet på hverandre. Det var nesten litt ekkelt, sier lillesøster Brittany og ler.

— Mange har spurt oss om Jason var voldelig, om han mishandlet Tiffany. Det er veldig viktig for oss å få frem at det ikke var et slikt forhold. Da hadde vi visst det – Tiffany var som en åpen bok. Han forgudet henne. Men dette kom som lyn fra klar himmel, og det er viktig å få frem, for at folk skal forstå hvor farlig og uberegnelig PTSD kan være.

Likevel hadde familien en mistanke om at alt ikke var som det skulle med Jason.

— I ettertid har jeg spurt meg selv, om og om igjen: Hva om jeg hadde tatt det mer på alvor? Hva om jeg hadde visst mer om syndromet? sier Nicole.

— Hva om vi hadde spurt ham mer om hvordan han hadde det?

Desember 2011, en drøy måned før superbowlhelgen, er ekteparet hjemme for å feire jul. En kveld står Jason står ute på terrassen og slår av en prat med en familievenn som er datter av en prest.

- Tror du at Gud kan tilgi meg for det jeg har gjort? spør han henne.

— Tror du jeg fortsatt kan komme inn i himmelen?

Det var denne julen familien begynte å ane at noe var galt.

— Det var en slags tomhet i blikket hans, en fjernhet, sier Angie.

— Vi skjønte bare ikke hvor ille det var.

Angie, Nicole og Brittany forteller den vanskelige historien om Jason og Tiffany fordi de ønsker å fokusere på PTSD blant soldatene fra krigene i Irak og Afghanistan.

— Jeg håper militæret begynner å ta dette alvorlig, sier Nicole. - Hvis Jason hadde fått den hjelpen han trengte, hadde ikke vi måtte begrave søsteren vår.

Etter elleve år og to blodige kriger skal USA nå forsøke å integrere nok en generasjon traumatiserte soldater.

2,3 millioner menn og kvinner har tjent i Irak og Afghanistan, og så mye som en tredjedel av dem kan lide av posttraumatisk stressyndrom, ifølge National Center for PTSD.

Prisen for dette vil være høy i årene som kommer, både i penger, og i menneskelig lidelse.

For det er mange mødre som opplever det samme som Angie Selvia.

I løpet av seks uker i 2002 ble for eksempel fire kvinner drept av sine ektemenn, alle hjemvendte soldater som var stasjonert ved militærbasen Fort Bragg, den samme basen i North Carolina som Jason tilhørte.

En undersøkelse av CBS News fra 2009 fant at 25.000 kvinner hadde blitt mishandlet eller voldtatt av sine hjemvendte soldatektemenn.

The New York Times anslo allerede i 2008 at over 150 kvinner og barn var drept av soldater siden krigen i Afghanistan begynte i 2001.

Og i en rapport fra Pentagon tidligere i år kom det frem at voldelige sexovergrep begått av soldater i aktiv tjeneste hadde økt med 90 prosent fra 2006 til 2011 - en soldat begikk voldtekt eller voldelig overgrep hver sjette time i fjor.

Ingen vet hva som trigget Jason Pemberton til å begå de fatale handlingene helgen for syv måneder siden. Det familien vet er at han var fortvilet fordi han ikke fikk mer hjelp med de psykologiske problemene sine.

— Jason pleide å si at når militæret er ferdig med deg, så føler du deg verdiløs og hjelpeløs, sier Nicole.

I den siste tiden før superbowlhelgen søkte han hjelp flere ganger, men ble avvist.

— De sa at de ikke kunne gjøre mer for ham, og ga ham flere piller, sier Angie.

Familien har ikke hørt et ord fra det amerikanske militæret.

— Ikke en telefon, ikke et brev. Ingenting, sier Angie. - Jeg tror ikke de er interessert i å snakke med oss.

Torsdag denne uken skulle Tiffany Pemberton ha fylt 26 år. Hun pleide alltid å komme hjem til alle store dager, og insisterte på oppmerksomhet.

— Hun pleide å si: Det er oktober, jeg har bursdag. Hele måneden var bursdagen hennes. Tiffany var alltid midtpunktet, sånn var det bare, ler Nicole.

— Det var ikke noe negativt med det, det var bare hennes personlighet. Hun lyste opp rommet når hun kom inn. Sammen utgjorde vi tre søstrene en helhet. Nå er det som om midten har falt ut.

TRIST STATISTIKK: Tiffany og Jason Pemberton døde 4. februar i år. Krigshelten drepte først Tiffany, deretter tok han sitt eget liv. Mord og selvmord har berørt tusenvis av hjemvendte soldater og deres familier.
PRIVAT
ALVOR: - Vi diskuterte Jasons PTSD med ham, men vi skjønte ikke alvoret. Hvis jeg hadde visst hvor alvorlig det var, hadde jeg kanskje ikke trengt å begrave datteren min så altfor tidlig, sier Angie Selvia (51).
MARITA AAREKOL