I årevis har vi hørt at regnskogen er truet, at eksotisk dyre— og planteliv utryddes. Men også i Norge trues det biologiske mangfoldet.

Den såkalte rødlisten over truede og sårbare arter er innholdsrik. Visste du for eksempel at kystlynghei-vegetasjonen langs vestlandskysten er sterkt truet?

Det er snart ti år siden konvensjonen om biologisk mangfold ble undertegnet på Rio-toppmøtet, men det har ikke stanset utryddingen av arter og naturtyper. Miljøvernministere fra alle verdenshjørner møtes i Haag neste uke for å styrke og videreutvikle konvensjonen frem til verdenstoppmøtet om miljø og utvikling i Johannesburg på ettersommeren.

Fremmede arter

— Tap av biologisk mangfold er et alvorlig globalt problem som er i ferd med å undergrave grunnlaget for en bærekraftig utvikling. De viktigste direkte truslene er knyttet til introduksjon av fremmede arter, overhøsting, forurensning og endringer i arealbruken, sier miljøvernminister Børge Brende, som onsdag holder det norske hovedinnlegget på Haag-møtet.

Invasjoner av fremmede arter truer det biologiske mangfoldet ikke minst i kystnasjonen Norge. Kjente eksempler i Norge er lakseparasitten Gyrodactylus salaris, fiskesykdommen furunkulose, japansk drivtang og amerikansk hummer.

Bare i Nordsjøen er det introdusert om lag 80 nye marine arter, det vil si arter som ikke naturlig hører hjemme der, ifølge tall fra Havforskningsinstituttet.

Manipulasjon

Invasjoner gjennom ballastvann har fått økt oppmerksomhet den siste tiden. Marinbiolog Helge Botnen uttalte nylig til BT:

— Gjennom ballastvann åpner vi for en biologisk manipulasjon som er uønsket. Vi kan aldri fastslå sikkert om en innført art vil opptre som en pest som det i praksis er umulig å bli kvitt. Det kan gå lang tid fra en art er introdusert til den gjør seg gjeldende som en trussel i det marine miljøet. Potensielle pest-organismer kan i verste fall allerede være etablert uten at vi har kjennskap til det i dag.

Genmodifiserte organismer på land og til havs er en annen potensiell trussel. Miljøorganisasjoner advarer mot massiv risiko for biologisk forurensning hvis det tillates kommersiell dyrking av genmodifiserte organismer.

Miljøvernminister Børge Brende er glad for at Norge nylig fikk de andre Nordsjø-landene med på en erklæring som skal sikre at marine genorganismer skal begrenses til spredningssikre, landbaserte anlegg. Men dette er bare en politisk viljeserklæring som står i fare for å bli kraftig utvannet hvis den ikke nedfelles i en juridisk bindende protokoll.

Enestående norsk natur

Norge har en variasjon i naturtyper som er enestående i Norden. Så mye variasjon over korte avstander finnes knapt nok andre steder i verden, ifølge Direktoratet for naturforvaltning.

Sammenliknet med de fleste andre europeiske land er mye av naturen i Norge nokså godt bevart. Særlig gjelder det i fjellet og i Nord-Norge. I lavereliggende deler av Sør-Norge er tilstanden langt verre.

Nesten halvparten av de rundt 3000 artene på den norske rødlisten befinner seg i skog.

— Det er derfor en stor utfordring for land som Norge å legge grunnlaget for en mer bærekraftig skogsforvaltning der vi tar mer hensyn til biomangfoldet i skogsdriften, samtidig som vi må verne mer skog, sier miljøvernministeren.

Brende varslet nylig at regjeringen vil sette av mer penger til skogvern i revidert statsbudsjett i vår for å kompensere tapene for skogeierne.

Også våtmark og kulturlandskap er naturtyper i Norge der stadig flere arter er i ferd med å bli utradert.

Kulturmarkenes skjebne

En viktig årsak er mindre variasjon i arealbruken, og det gir mindre artsmangfold.

Intensiv gårdsdrift med gjødsling og sprøyting er én trussel. På Vestlandet fører også nedleggelser av tradisjonell gårdsdrift og slutt på slått og beiting at gamle, artsrike kulturmarker bukker under. Fargerike blomsterenger og bøer gror igjen, opplevelsesverdien synker, og sjeldne planter forsvinner.

Etter mange år med redusert nedfall av svovel, er livet i ferd med å vende sakte tilbake i noen vann og elver som lenge har vært nesten livløse.

Direktoratet for naturforvaltning fastslår likevel at store deler av naturen i Sør-Norge er sterkt påvirket av den sure nedbøren. Forsuring forårsakes av svovel og nitrogen. Den fører til at noen plantearter i granskog som er avhengige av et næringsrikt jordsmonn forsvinner, mens andre blir mer sjeldne.

Men det finnes lyspunkter. Rovdyr som bjørn, ulv og jerv er på vei ut av faresonen. Også flere andre dyre- og plantebestander viser tegn til bedring, både fordi tilførslene av miljøgifter og annen forurensning er blitt mindre, og fordi det er lagt restriksjoner på jakt og fangst.

HUBRO: Mange drepes av kraftledninger.