Vuk Dimitrijevic er snart 13 år gammel og ligner litt på Wayne Rooney. Fordi han ikke er redd ballen, er han målmann på guttelaget i Lesak, en liten bygd med grønne jorder og skakkjørt industri i Nord-Kosovo, en halv mil fra grensen til Serbia.

De har ikke så mye å ta seg til, ungene i Lesak. Arbeidsledigheten er skyhøy, her som i resten av Kosovo, folk er fattige. Ungene har en liten kino og noen benker de kan henge rundt ved siden av skolen, ellers er det skralt med fritidstilbud.

Derfor var det en stor dag da den nye fotballbanen ble innviet i april i år. Strøken gressmatte, innbytterbenker med tak over, hvitmalte flaggstenger bak ene målet.

En østerriksk hjelpeorganisasjon spyttet i nesten 400.000 kroner i prosjektet, kommunen betalte resten. Belgiske og franske NATO-soldater hjalp til med anleggsarbeidet, fotballunger og foreldre plukket stein og spadde grus.

Posisjoner, makt og penger

Men i dag må målmann Vuk, med nummer 18 på drakten, pent stå på utsiden av banegjerdet sammen med lagkameratene sine.

— De var veldig sinte. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det var dumt, sier 13-åringen. Han snakker om storkampen 20. april i år. Vuk og kompisene skulle spille hjemme mot en av sine hardeste motstandere, guttene fra Novi Pazar, en by rett over grensen til Serbia.

Da de kom til banen, ventet 50-60 menn på dem. De fikk høre at her skulle det ikke spilles noen fotballkamp. Bortelaget fikk fem minutter på seg til å komme seg i bussen. Vuk og kompisene fikk beskjed om å dra seg hjem, ellers ville det bli slagsmål. Politiet var også på plass, men kunne - eller ville - ikke gjøre noe for å la kampen gå.

De sinte mennene kom fra den andre fotballklubben i bygden, Kopaonik. Lesak har bare 3500 innbyggere, men de har ikke greid å stå sammen om fotballen. En krangel om posisjoner, makt og penger i Kopaonik endte i full splittelse i 2006 og dannelse av den konkurrerende Lesak fotballklubb.

Spiller ikke mot albanere

Striden om hvem som skal få bruke banen har lite og ingenting å gjøre med hatet mellom det albanske flertallet og det serbiske mindretallet i Kosovo. I Lesak er alle serbere. Å spille fotball mot de albanske naboene lenger sør i Kosovo er helt uaktuelt.

— Det ville ikke være trygt å arrangere kamper mot albanske lag, sier Milan Lazovic, den kjederøykende sportsdirektøren i Lesak fotballklubb. Begge klubbene i bygden er registrert i fotballforbundet i Beograd, og spiller bare mot andre serbiske lag, fra begge sider av grensen mellom Kosovo og Serbia.

Konflikten handler derimot en hel del om maktvakuumet i de serbiske delene av Kosovo.

Skar seg helt i februar

Siden 1999, da NATO bombet de serbiske styrkene ut av provinsen, er Kosovo blitt styrt av FN, med et visst selvstyre lokalt.

I områdene med serbisk bosetting har forholdet til FNs UNMIK-administrasjon vært anstrengt siden begynnelsen. Da kosovoalbanerne erklærte Kosovo som selvstendig i februar, skar det seg helt. Serbiske opptøyer og angrep med brannbomber og håndgranater fikk FN til å trekke ut sine folk fra Nord-Kosovo.

NATO-styrkene sørger fortsatt for noe som ligner på ro og orden, med panservogner og tungt væpnede patruljer. Men om det er Serbia, FN, NATO, Kosovos politistyrke KPS, eller lokale serberledere som har mest de skal ha sagt her i det daglige, er ikke godt å si.

Ingen kommunestyremøter

Ordføreren i Leposavic, kommunen der Lesak ligger, har skriftlig slått fast at den nye fotballbanen er kommunal eiendom, og at alle lagene må få bruke den. Men hvilken autoritet har ordføreren? Ingen, om du spør ledelsen i Kopaonik fotballklubb.

— Banen er vår. Det finnes ikke noe gyldig kommunestyrevedtak som sier noe annet, sier Vitomir Milovanovic, en serber med bjørnenever og tittelen president i Kopaonik fotballklubb.

Det siste har han sikkert helt rett i.

Ordføreren og resten av kommunestyret ble valgt i 2002. Siden november i fjor har de ikke hatt formelle møter. Da var det nytt lokalvalg, administrert av den kosovoalbanske regjeringen. Serberne - både her i Lesak og andre deler av Kosovo - boikottet. De få som stilte på listene eller stemte, ble stemplet som overløpere, kjøpt og betalt av de forhatte sentralmyndighetene.

Kommuneledelsen rapporterer ikke lenger til Pristina, verken til FN-sjefene der eller noen andre.

Sist søndag var det igjen lokalvalg i de serbiske delene av Kosovo, denne gang organisert fra Serbia. Velgerne møtte frem, til forskjell fra i fjor. Men FN-administrasjonen sier valget var ulovlig, og kun et serbisk forsøk på sikre seg kontrollen over deler av Kosovo. FN vil ikke ha noe med de nye folkevalgte å gjøre, det vil heller ikke regjeringen i Pristina. Den sittende ordføreren i Leposavic har bestemt seg for å gå av. Hvem som skal ta over den politiske makten og ansvaret i kommunen, vet ingen.

Et fett fotballben

Klubbpresident Milovanovic blir illsint av det minste hint om at banestriden kan ha noe med politikk å gjøre. Hans mål er bare at Lesak skal ha en fotballklubb for alle ungene, ikke to konkurrerende.

Han vil også veldig gjerne ha kontakt med fotballklubber i Norge som kan tenke seg å støtte idretten i Nord-Kosovo.

Lokale folk som har fulgt striden, sier den handler om penger og posisjoner. I et samfunn der økonomien ligger i grus, den lokale forvaltningen er brutt sammen og korrupsjonen herjer på alle nivåer, er den nye fotballbanen et saftig bein.

Det er allerede brukt flere hundre tusen kroner, det meste gaver fra utlandet, på å bygge anlegget. Beskyldningene fyker mellom de to klubbene om økonomisk rot og penger på avveie.

Konge på haugen

Neste steg er å få på plass et stort klubbhus og tribuner. Det vil bety mer kontakt med de viktigste pengekildene i Kosovo: FN, EU, internasjonale organisasjoner, myndighetene i Beograd. Og det vil generere nye oppdrag som må fordeles - til entreprenører, byggevarefirma, håndverkere. Den som til sist greier å sikre plassen som konge på haugen her, er en ikke ubetydelig mann i Lesak.

24. mai avsluttes sesongen for guttene i Lesak fotballklubb. De siste hjemmekampene har de måttet spille på baner lånt av andre klubber.

Målmann Vuk håper fortsatt de skal greie å vinne serien og rykke opp. Men det kan holde hardt. De ramlet ned på annenplass etter den avlyste hjemmekampen i april.

For i fotballen er reglene klare, også i Kosovo: Hjemmelaget greide ikke å skaffe bane, og ble dermed dømt til tap og null poeng av det serbiske fotballforbundet.

BLE JAGET: Guttene i Lesak ble truet med bank da de kom for å spille hjemmekamp i slutten av april. Anlegget er en kilde til penger, og den konkurrerende klubben i bygden vil ha det for seg selv.
GORM K. GAARE / EUP- IMAGES
IKKE HELT FERDIG: Veien ned til det nye fotballanlegget holder ennå ikke helt internasjonal standard, tross store pengegaver fra utlandet.
GORM K. GAARE / EUP- IMAGES
INGEN NÅDE: Det ligger penger og makt i fotballen, også i fattige Nord-Kosovo. Derfor må guttene i Lesak fotballklubb stå på utsiden av gjerdet rundt den splitter nye fotballbanen som de selv var med på å bygge.
GORM K. GAARE / EUP- IMAGES
VIL IKKE DELE: Banen er vår, sier Vitomir Milovanovic (34), president i Kopaonik fotballklubb. Fordi kommunestyret ikke lenger holder møter, er det heller ingen til å avgjøre hvem som skal få bruke det nye anlegget.
GORM K. GAARE / EUP- IMAGES