Irans president Hassan Rouhani lover å gjøre alt for å hjelpe nabolandet i kampen mot «terroristene», mens Saudi-Arabia advarer mot innblanding, og mener at situasjonen nærmer seg en borgerkrig som vil ha uoverskuelige konsekvenser for hele regionen.

OLJERAFFINERI: Opprørerne har i løpet av en drøy uke inntatt store områder nord og vest i Irak. Mesteparten av oljeraffineriet i Baiji nord i Irak skal ha blitt inntatt av opprørere onsdag.
SCANPIX
VIL KJEMPE: Frivillige har meldt seg for å kjempe mot Den islamske staten i Irak og ISIL.
SCANPIX

Tidlig onsdag morgen gikk sunnimuslimske opprørere til angrep på Iraks største oljeanlegg i Baiji nord i landet. Etter å ha beleiret anlegget i flere dager, stormet opprørere med bombekastergranater og maskingeværer to av anleggets hovedporter.

Få timer senere meldte en tjenestemann inne på anlegget at opprørerne hadde kontroll over 75 prosent av raffineriet, men at det fortsatt foregikk kamper ved det viktigste kontrollrommet. Om ettermiddagen opplyste imidlertid hæren at opprørerne var drevet bort, og at 40 angripere var drept, ifølge BBC. Opplysningene er ikke bekreftet.

Fronter i regionen

De sjiamuslimske og sunnimuslimske frontene i Midtøsten blir stadig tydeligere mens kampene i Irak raser videre på flere fronter.

Irans president Hassan Rouhani sa onsdag at Iran vil gjøre alt for å beskytte sjiamuslimske helligdommer i Irak, og at mange iranere har meldt seg frivillig for å «sette terroristene på plass».

Iran vil blant annet forsvare byene Karbala, Kadhiiyah og Samarra, framholdt Rouhani i talen som ble sendt direkte på iransk fjernsyn.

Samtidig hevdet han at både sunnimuslimer, kurdere og sjiamuslimer i Irak er villige til å kjempe mot opprørerne i Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL), som står i spissen for den sunnimuslimske opprørsoffensiven.

— Onde hensikter

Det sunnimuslimske kongedømmet Saudi-Arabia er på sin side svært skeptisk til at det sjiamuslimske prestestyret i Teheran blander seg inn i Irak.

Landets utenriksminister, prins Saud al-Faisal, gjentok onsdag anklager om at Iraks sjiamuslimske statsminister Nuri al-Maliki har ført en politikk som splitter Iraks folkegrupper.

Han mener også at Maliki har banet vei for at «land med onde hensikter kan gjennomføre planer som truer Iraks sikkerhet, stabilitet, nasjonale enhet og arabisk identitetsfølelse».

— Denne alvorlige situasjonen som ryster Irak, bærer tegn på en borgerkrig som påvirker regionen på en måte vi ikke kan forestille oss, sa utenriksministeren i en tale til arabiske og muslimske ledere i Jeddah.

Erkefiender

Iran og Saudi-Arabia regnes som erkefiender i regionen og står også på hver sin side i borgerkrigen i Syria.

BILBOMBE: En bilbombe tok tirsdag livet av minst 13 personer. Bomben eksploderte i Sadr-byen, et sjiamuslimsk område i Bagdad.
SCANPIX

Eksperter mener at den sunnimuslimske islamistoffensiven kan bli dødsstøtet for Irak som en sentralisert stat, og at landet i beste fall vil overleve som en føderasjon mellom ulike selvstyrte områder, dominert av henholdsvis sjiamuslimer, sunnimuslimske arabere og kurdere.

Frykten er at opprørerne også skal prøve seg på Bagdad. Ifølge USA ser irakiske sikkerhetsstyrker imidlertid ut til å ha skjerpet kontrollen med hovedstaden.

Iraks regjering har gitt Saudi-Arabia ansvaret for all volden som Irak nå opplever. Den mener ISIL er blant opprørsgruppene som saudiaraberne har støttet i Syria, noe Saudi-Arabia avviser.

Irans regjering støtter på sin side regimet til president Bashar al-Assad, som tilhører en sjiamuslimsk sekt, alawittene.