Islandske bønder har det ikke lettere enn norske. Det skjønner vi uten videre under haglskuren over slektsgården Urridafoss, 75 kilometer utenfor Reykjavik i går. Ingen skjønn og mild mai her.

Einar H. Haraldsson viser oss stolt rundt i sitt nye, moderne fjøs — med 60 melkekyr. Han kunne hatt 75 hvis han hadde hatt råd til å kjøpe flere melkekvoter. Mens kyrne trasker tilfreds omkring i fjøset, legger Haraldsson ut om forholdet mellom inntekter og utgifter, og det er ikke noe for sarte sjeler.

Med den nye EØS-avtalen må Island godta import av yoghurt fra Spania, og det er en symbolsak for firebarnsfaren på Urridafoss. Han forteller med hevede øyenbryn at en spansk yoghurtboks koster ti islandske kroner - tilsvarende én norsk - å produsere.

— Den spanske bonden kan umulig tjene noe på yoghurten før den sendes til Island. Når den kommer hit, er den så billig at den reduserer salget av islandsk yoghurt. Den spanske yoghurten har et fettinnhold på 6,1 prosent, mens helsenormen på Island er 3,5. Siden den spanske yoghurten ikke er ferskvare, må den også proppes full av sukker - langt mer enn den vi produserer her, forklarer Haraldsson.

Taper konkurransen

Han spør Bergens Tidende om det kommer noe godt ut av dette, og det kan vi knapt tenke oss, må vi innrømme. Så langt EØS.

Og så har altså de islandske sosialdemokratene, Samfylkingen, vedtatt ja til å sende søknad om EU-medlemskap. Det er Haraldsson heller ikke begeistret for.

— Islandske bønder har selvfølgelig ingenting å stille opp med i en konkurranse med sør-Europa, fastslår han.

Tallet på islandske melkebønder har allerede gått ned fra 1200 til 900 på få år, og for å gjøre en lengre historie kort: Haraldsson vil lørdag stemme for stabilitet. Han vil ikke si akkurat hvilket parti, men det skinner igjennom at utenriksminister Halldor Asgrimssons Framstegsparti, det heter nemlig Islands svar på Senterpartiet, ligger godt an.

Mens bønder er interesserte i landbrukspolitikk, legger fiskere vekt på fiskeripolitikk. Det er et fenomen vi kjenner fra mange land. I Thorlakshöfn, også ganske nær Reykjavik, treffer vi tre fiskere som alle har tenkt å stemme på De Liberale. Partiet ligger an til betydelig fremgang i valget lørdag fordi de har en grei løsning på Islands store innenrikspolitiske stridsemne. De vil at alle små fiskebåter på Island skal ha rett til å fiske så mye de vil med to jukser.

- Ren populisme

Regjeringspartiene sier løftene er ren populisme og minner om faren for overfiske og brudd på internasjonale avtaler. Men for fiskerne som lider under dagens system med fritt omsettelige kvoter, er dette fristende.

Det gjelder også karene på tråleren Thorstein.

— Eieren av båten har solgt kvoten og nå skal han også selge båten. Dermed kan vi miste jobben. Vi vil ha endret kvotesystemet og liker forslagene fra De Liberale, sier Sævar Asgeirsson.

Kollegene Jakob Sturlaugsson og Haraldur Björnsson nikker ivrig.

Alle tre ønsker seg et regjeringsskifte, en ny koalisjon av Samfylkingen, De Liberale og De Venstregrønne - som tilsvarer norske SV. Ulempen med det er at et EU-positivt parti kommer til makten, for EU er altså også de imot, men med to nei-partier i koalisjon skulle det gå bra.

Om de tror statsminister David Oddson, som bare vil ha små endringer i kvotesystemet, ryker?

Nei, egentlig ikke.

"FRITT FISKE": De vil ha David Oddson bort, og fritt fiske i stedet. Fiskerne (f.v.) Sævar Asgeirson, Jacob Sturlaugsson og Haraldur Björnsson skal stemme på de liberale. <br/> Foto: JON SVAVARSSON