MOGENS HANSEN

De lever et kummerlig liv, de ca. 60.000 kristne kopterne, som får sitt utkomme av å samle, sortere og gjenbruke 35-40 prosent av de 10.000 tonn avfall som Kairos nesten 20 millioner (mest muslimske) innbyggere daglig produserer.

Tragisk historie

Historien deres er en tragedie. Kopterne, Egypts kristne mindretall, ble fra slutten av 1940-årene nødt til å flytte — noen sier fordrevet - fra Assiut-provinsen 400 km sør for Kairo. Her livnærte de seg som bønder og landarbeidere, men ble dels presset av sviktende avlinger, dels kom de i klemme i lokale feider og hevnoppgjør.

Kopterne søkte til byen, til Kairos utkanter, selv om det som ventet var en tilværelse i slumboliger. Som bønder var de vant til å holde husdyr, men i Kairo kunne de ikke dyrke for til dyrene. Derfor begynte kopterne å hente boss som de kunne sortere ut matrester fra og fore dyrene, særlig griser.

De fleste slo seg ned i Mokattam sørøst for Kairos sentrum, og der bor i dag anslagsvis 20.000 mennesker og 40.000 griser. I alt er det seks bossbyer med omkring 60.000 innbyggere rundt Kairo.

Herfra har koptiske menn og deres barn hver dag i årtier kjørt Kairo rundt med sine eselkjerrer fylt dem med skrap og avfall. Stillferdig er de gått gjennom hver eneste etasje i de husene de har hatt avtale med, med kurv på ryggen, samlet boss og båret det ned til kjerren, som barna imens passet på.

Slik fungerte det til begynnelsen av 1980-tallet. Men fra midten av 80-årene kom det fart på prosjekter som Sammenslutningen for beskyttelse av miljøet, kalt APE.

Dårlig samvittighet

Kairos koptiske skraphandlere lever stadig på et nivå som er dårlig selv etter egyptisk og arabisk målestokk, men de ønsker å fortsette, for hva skal de ellers leve av?

Derfor er det en trussel mot deres eksistens at regjeringen og Kairos bystyre har avtalt med et italiensk og to spanske renovasjonsselskaper å overta bossinnsamlingen. Myndighetene er misfornøyde med at kopterne ikke tar alt avfall, at de går etter det mest verdifulle, og at deres metoder er uhygieniske og gammeldagse.

I det hele tatt er inntrykket at det offisielle Egypt helst ikke vil vedkjenne seg de koptiske bossmennene, og deres usle forhold tatt i betraktning forstår man godt at de utgjør en dårlig samvittighet.

Man kan trygt si at det er en stor oppgave å få Kairo rengjort og holde den ren, men de multinasjonale selskapene har påtatt seg jobben for 300 millioner kroner i året med å samle alt skrap, holde gatene rene, bygge komposteringsanlegg og sørge for at opp mot 20 prosent av bosset gjenbrukes.

Koptiske skraphandlere har fått tilbud om jobb hos de nye renovasjonsfirmaene, men få har lyst fordi de tilbys lønn tilsvarende vel fem kroner dagen, mens de ved selvstendig virksomhet kan tjene det dobbelte - som imidlertid også er lite - selv i Egypt.