• Diskusjonen om norske styrker skal delta i Sør-Afghanistan eller ikke, er litt misforstått. Trolig blir det mye farligere i Kabul fremover.

Det er forsker Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) som sier dette til Bergens Tidende. Ulriksen er spesialist på sikkerhetspolitikk.

— Taliban hadde svære tap sist sommer, og har varslet at de vil ta i bruk ny taktikk. De vil nå gå over til selvmordsaksjoner i stort omfang, og har skrytt av at de har 2000 villige kandidater. Det er all grunn til å tro at Kabul blir svært utsatt. Da kan det bli større bruk for den norske ekstrastyrken der enn i Sør-Afghanistan der kampene har vært hardest til nå.

Selvmordsaksjoner i byene

— Hvorfor tror du Kabul blir utsatt?

— Det er ren logikk. Skal selvmordsaksjoner ha effekt, har det liten hensikt å sprenge seg selv i luften på en fjelltopp i Sør-Afghanistan. Det er også vanskelig for en selvmordsbomber å nærme seg harde militære mål, som er beskyttet av høye gjerder og bevæpnede vakter. Derimot har de friere spillerom i byene, ikke minst i hovedstaden Kabul.

— Er trusselen fra Taliban reell?

— Det er flere grunner til å tro det. Selvmordsaksjoner var ukjent i Afghanistan tidligere, men vi har sett at det økte kraftig i fjor. De store tapstallene i regulære kamper har gitt Taliban grunn til å endre taktikk.

— I Vesten har det lenge vært sagt at krigen ikke kan vinnes med militære midler alene. Det må også ytes humanitær hjelp og bistand. Et logisk mottrekk fra Talibans side er at de prøver å stoppe denne bistanden, for eksempel ved selvmordsaksjoner mot leger og annet personell.

Sivile må beskyttes

Derfor mener Ulriksen det vil bli stort behov for militær beskyttelse av sivilt hjelpepersonell fremover. - Krigen kan ikke vinnes uten militære midler heller. De sivile må bekskyttes. Ellers får man ikke frem hjelp. Det kan bli viktigere for de norske mannskapene å hjelpe sivile i Kabul enn å bistå andre NATO-soldater i sør.

De 150 norske spesialjegerne som nå skal til Afghanistan er Hærens best trente og utstyrte mannskaper. De er kampklare, trent for gisselsituasjoner og kan greie seg på egen hånd i 45 dager uten nye forsyninger. De fleste har vært i Afghanistan før under amerikansk kommando (Enduring Freedom).

Norge stiller lite vilkår

— Er det uheldig at Norge setter vilkår for hvordan den nye styrken kan brukes?

— Det er klart det gjør kommandantens jobb vanskeligere. Derfor er det et sterkt press i NATO for å få minst mulig forbehold for de styrkene som sendes. Men dette er ikke spesielt for Norge. Faktisk er Norge blant de landene som har gått lengst i å kutte ut slike forbehold, sier Ståle Ulriksen.

FRAIDOON POOYAA