Når 17 dommere i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i dag skal drøfte om KRL-faget er i tråd med menneskerettighetene, er det et historisk øyeblikk. Aldri før har det såkalte Storkammeret ved domstolen behandlet en ren norsk sak.

Det tyder på at dommerne mener saken både er viktig og interessant, og ikke nødvendigvis bare handler om Norge.

— Andre land diskuterer samme problemstillinger. Avgjørelsen fra Strasbourg blir interessant, og kan legge føringer for debatten flere steder, sier Peter Schreiner, religionsforsker ved Comenius-instituttet i Münster i Tyskland.

Ikke minst det stadig større innslaget av elever med en annen religion enn kristendommen gjør at debatten vokser i styrke Europa rundt.

Tre modeller dominerer

Hvordan religionsundervisningen skjer, varierer sterkt fra land til land. Mens Frankrike ikke har noen religionsundervisning i den offentlige skolen i det hele tatt, er trossamfunnene ansvarlige for undervisningen i et land som Østerrike.

Grovt forenklet kan Europa brytes ned i tre hovedretninger, ifølge Schreiner:

  • Land der staten alene er ansvarlig for undervisningen. Norge, Sverige og Danmark hører med i denne gruppen, og undervisningen er i regelen obligatorisk.
  • Land der trossamfunnene står for både innhold og gjennomføring av undervisningen. I tillegg til Østerrike har flere land i Øst-Europa denne ordningen.
  • Land der trossamfunnene er ansvarlige for innholdet, men innenfor klart fastlagte, statlige rammer. Tyskland er i denne gruppen.

Parallell i Sveits

Striden om retten til fritak fra religionsundervisning er heller ikke et særnorsk fenomen, ifølge Schreiner.

— I Zürich i Sveits har det vært strid om et forsøk på å innføre felles, ikke-forkynnende religionsundervisning for alle i videregående skole. Ikke alle mener slik undervisning er mulig å få til i praksis, fordi religion handler så mye om tros- og verdispørsmål, sier Schreiner.

Det religiøse landskapet og skolesystemet er forskjellig i ulike deler av Europa. Derfor er det en sammenlikning vanskelig.

— I Frankrike går ca. 20 prosent av elevene på private, katolske skoler der det blir undervist i kristendom. Det forklarer hvorfor et så katolsk preget land kan følge prinsippet om ingen religionsundervisning i den offentlige skolen, sier Schreiner. I tillegg til forskerjobben sitter han sentralt i ICCS (InterEuropean Commission on Church and School) - et nettverk som arbeider med forholdet mellom skoleverket og kirken i Europa.

Mer hensyn til elevene

— Det er en tendens at religionsundervisningen blir mer og mer løst fra de ulike trossamfunnene. Det går også i retning av en mer pedagogisk begrunnelse for undervisningen. Spørsmålet om hva elevene faktisk trenger av kunnskap om religion blir mer vektlagt, sier Schreiner.

— Men det finnes ikke noe fasitsvar. Dette gjør også at det blir ekstra interessant å se hva dommerne i Strasbourg kommer frem til, sier forsker Schreiner.