Flemming Rose

Vasilij Mitrokhin, sjefarkivar for den sovjetiske etterretningstjenesten KGB i perioden 1972-1984 døde i forrige uke i England av lungebetennelse. Mitrokhin, som ble 81 år, var på verdenspressens lepper da han i 1999 offentliggjorde et redigert utvalg av sine avskrifter av KGBs arkiver under tittelen «The Mitrokhin Archive — The KGB in Europe And The West».

CIA og FBI utropte Mitrokhins arkiv til det mest omfattende og fullkomne etterretningsmaterialet mottatt fra en enkelt kilde noen gang.

Avslørte bestemoren

Størst oppmerksomhet fikk Mitrokhins avsløring av bestemoren Melita Norwoods atomspionasje for KGB gjennom en menneskealder. Men også avdekkingen av en tidligere politimanns rekruttering av KGB til forføring av vestlige diplomater og embetsmenns hustruer, fikk store overskrifter i britisk presse.

Sett med vestlige etterretningstjenesters øyne var det imidlertid Mitrokhins identifisering av sovjetiske våpenlagre på konkrete adresser i Vest-Europa og Nord-Amerika, som var av størst verdi. Lagrene inneholdt sprengstoff og våpen som skulle brukes til sabotasje mot strategisk viktig infrastruktur. Med utgangspunkt i Mitrokhins arkiv ble det funnet hemmelige våpenlagre fra Den kalde krigen i Belgia, Sveits og Canada.

36 års tjeneste

Miktrokhin arbeidet for den sovjetiske etterretningstjenesten fra 1948 til 1984. Han ble sendt på sitt første utenlandsoppdrag til Israel i 1950, opptrådte som KGB-agent under OL i Melbourne i 1956, og i slutten av 1960-årene tilbrakte han noen år med arkivarbeid i Øst-Tyskland.

I forbindelse med flyttingen av KGBs arkiv i 1974 til etterretningstjenestens nye hovedkvarter i den sørvestlige utkanten av Moskva fikk Mitrokhin ansvaret for omregistreringen av arkivet, og i denne prosessen fikk han detaljert kjennskap til regimets forbrytelser. Han begynte systematisk å skrive av saker. Han krøllet sammen papirene og kastet dem i papirkurven. Ved arbeidsdagens slutt gjemte han papirene i skoene. Med tiden ble han modig og nøyde seg med å legge dem i lommen. I 12 år som arkivsjef ble Mitrokhin aldri sjekket av sikkerhetskontrollen.

Smuglet ut materiale

I helgene brakte han materialet ut til sin datsja, hvor de ble gjemt i metallesker og gravd ned i hulrom under huset. Mitrokhin tvilte på at hans arkiv noen gang ville se dagens lys. Han reiste til øyen Sakhalin nord for Japan og til Karelen like ved finskegrensen for å sondere mulighetene for få arkivet til Vesten. Men det var Sovjetunionens oppløsning i 1991, som gjorde det mulig for den pensjonerte arkivaren å slippe ut av landet uten å krysse en tradisjonell grense.

Våren 1992 møtte Mitrokhin opp på den britiske ambassaden i Riga med en liten handlevogn, der han hadde prøver på sitt arkiv. Han hadde for øvrig først vært på den amerikanske ambassaden, som avviste ham med henvisning til at de i perioden omkring Sovjetunionens sammenbrudd ble løpt ned av mennesker som påsto at de hadde sensitive opplysninger til salgs.

Mitrokhin avleverte ti konvolutter med mer enn 2000 tettskrevne sider fra sitt arkiv med avskrifter av KGBs dokumenter. Det var lister med hundrevis av navn på agenter og deres kontakters kodenavn, som i rette hender kunne identifiseres. Mitrokhin kom tilbake til Riga to ganger til før han og familien, en syk hustru og invalid sønn, i november 1992 flyktet til Storbritannia. Han kunne ikke ha med alt materialet, men ifølge avhopperen Oleg Gordijevskij lyktes det britene å grave opp det meste i Mitrokhins hage.

Nye avsløringer

Mitrokhin var svært misfornøyd med omstendighetene rundt offentliggjøringen av boken hans, fordi pressen hovedsakelig fokuserte på spioner i stedet for avdekkingen av det sovjetiske regimets ugjerninger. Rett før sin død forhandlet Mitrokhin med flere forlag om utgivelser av andre deler av sitt arkiv, som redigeres av historikeren Christopher Andrew.